Idag føler jeg for å være en liten smule personlig med dere.. Poenget med denne bloggen er ikke å brette meg fullt ut i det offentlige med hele livet mitt på godt og vont til alle døgnets tider.. Snarere tvert i mot. Av og til vil det være ting som preger meg litt ekstra enten i samfunnet, eller ting jeg har på hjertet ellers. Men først og fremst skal det være en blogg om lidenskapen min for interiør og hjemmet vårt.
Alle har vi oppturer og nedturer. Noen mer en andre. Det er det ingen tvil om. Jeg tror hele tiden det er viktig å fokusere på finne den balansen man trives med, fordi berg og dalbaner vi det alltid være uansett. Om man hadde fått uendelig med penger, å alt man hadde ønsket seg, å tilogmed fred i hele verden, hadde livet ikke vert perfekt da heller..
For min del har heller ikke ting alltid vert en dans på roser. Å det tvert imot… Mye av dette har jeg ikke kunnet gjøre noe til eller fra, og dessverre bare måttet være en del av. Det er mye jeg skulle vert foruten, samtidig som jeg tenker at alt som har vert, også har vert med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Det er kanskje ikke så mye bagasje en trenger når en flytter bort på skole i en alder av 17 år, men noen ganger kan den bagasjen man ikke ser være tyngre å bære en det man har i kofferter og flytteesker.
Noen får ikke det de ønsker seg til jul og da raser hele verden sammen, samme om de er unge eller voksne. Da er jeg glad for at det skal en del ting for å vippe meg av pinnen, å at jeg ikke bryr meg om småting og bagateller.. Det meste kan fikses på, å det som ikke går bra det går som oftest over!
Man velger ikke hvordan man vokser opp, men man velger hvordan man vil være voksen…
Veien blir til mens man går, og ofte må man over hinderløyper man ikke trodde man skulle klare. Om jeg ser tilbake på mitt liv her og nå er det faktisk utrolig at jeg nå sitter her med utdannelse, fast jobb som jeg trives enormt godt i, lappen, hus, hage, verdens beste venn og kjæreste og et nytt liv på vei utifra mitt eget. DET er helt ufattelig! Å alt basert på et eneste valg… Skal jeg kjempe for drømmene mine, eller skal jeg bli en del av den strømmen som ikke ha troa på så mye å se hvor jeg ender opp…? Jeg valgte å kjempe for drømmene mine, tross veldig mye motgang og hindringer på veien. Der finnes foreldre til klassekamerater, andre voksne og barn som ikke trodde jeg skulle bli noen ting, å det uten å vite noe om hvordan ting hang sammen for min del. Noen av dem sitter den dag i dag på stumpen sin, uten noe som helst selv….
Har alltid hatt massevis av drømmer. Dette er nok mye takket være en farfar som alltid har fortalt om reisene sine, og om alt han vil og ville ta oss med på. Når ting ikke har vert så greit, har jeg alltid hatt drømmene mine med meg, å de har alltid stått veldig sterkt. Mange har kanskje virka langt borte og håpløse, og jeg har flere ganger fått i fleisen at “det må du bare slå fra deg”… Men når måla mine ikke har vert alt for store, har jeg klart det jeg har villet og det jeg har kjempet for. Det vil fortsatt være et mål for meg videre sammen med min egen lille familie å gjøre det beste utav en hver ting å skape trygge rammer for barna mine.
Noen drømmer om et palass og evig med penger. Jeg har alltid drømt om å ha det greit rundt meg, utdannelse, jobb og selvølgelig et fint og godt sted og bo. Ingen kan vi få drømmene rett opp i hendene, vi må kjempe for det, å desto gøyere blir resultatet når vi oppnår det vi streber etter 🙂
Jeg ble kanskje ikke en prinsesse i et slott, men jeg fikk definitivt prinsen uten å kysse frosken!
Dukkehuset jeg så gjerne skulle hatt da jeg var liten.. Det har jeg skaffet meg i et mye større format å kan fortsette å leve ut drømmene mine i, å kose meg med å dille det til som et evigvarende prosjekt så lenge jeg kan gå. Noen hater å ta i vaskekosten.. Men jeg koser meg med tanken på hvor deilig det er når ting er rent før jeg begynner.. Å vips var jeg ferdig med det også !
Jeg har utrolig mye å være takknemlig over, å gleder meg hver eneste dag over alt det positive i livet. Jeg må nok innrømme at hormonene til tider har tatt litt overhånd i svangerskapet… Å da er det ekstra deilig å bli oppmuntra med at jeg ikke er sånn til vanlig!
Som jeg nevnte tidligere reiste farfar mye, og fortalte mye om reisene sine og masse historier som fikk meg til å drømme enda mer.(Hvorvidt alt av det som er 100%sant kan vel diskuteres, men gode er ivertfall alle historiene..) Alltid da han har vert ute å reist har han sendt postkort. Som oftest med hester eller indianere på. Et kort jeg husker spesielt godt var et ekstra fint et med en fin indianerjente på. På kortet stod det også “Follow your heart.. The power lies within..” Noe av det samme har også farfar alltid pleid og sakt når tidene har vert veldig tøffe. Dette er noe jeg alltid har hatt i bakhodet, og som jeg synes er et fint motto å leve etter.
Utrolig nok ble det ikke tatovering på meg før rett etter at jeg ble 18år, noe som lett kunne ha skjedd hvor som helst enten ute eller inne hos noen, tidlig i 13-14 års alderen, eller at jeg fant det på selv… De som kjenner meg godt vet at jeg ikke var sen med å sette en piercing å fler på meg selv når jeg fikk den ideen, å var ikke så nøye på hvor jeg befant meg. Å hvem sporte vel om lov til ting man visste man ikke fikk litt lov til på den tiden ?? Det så vertfall ikke jeg poenget med.. Det er mye som er fort gjort, å mye jeg ikke hadde klart tanken på den dag i dag.
Den første tatoveringen er skriften lengst nede. Der står nøyaktig de samme ordene, som på kortet jeg fikk av farfar. Drømmefangeren som slynger seg nedover tok jeg i fjor på denne tiden, å har planer om å bygge litt på rundt denne med eventuelt litt skygge osv etterhvert.. Tatoveringer for meg er utrolig vakkert, å ofte har tatoveringer en historie. Det jeg kan si om mine er at de gjenspeiler alt det dere har lest i dette innlegget her. Det var ikke tilfeldig at jeg valgte teksten, og heller ikke tilfeldig at jeg valgte drømmefangeren. Indianere har også alltid fascinert meg, å har mange fine og kloke ordtak man bare skulle ha lært seg mer av, noe som også preger tatoveringene.
Kanskje gjesper dere av dette, å noen har kanskje stoppa før de kom hallveis… For de av dere som leser bloggen min, og som backer meg opp i form av positive komentarer både her og på Instagram. Tusen tusen takk til hver og en! ALLE komentarene blir satt veldig stor pris på, å det er utrolig gøy å se at det jeg gjør av ren lidenskap for meg selv, også kan være til stor inspirasjon for andre <3 Dere er mer enn gull verdt!
Håper dere nyter søndagen og koser dere denne første Novemberdagen. Jeg vil avslutte med å råde dere til å følge drømmene deres, uansett om det ser svart ut. Lyset i tunnelen kommer alltid, det handler bare om du vil se det eller ikke …..
#personlig #oppvekst #ung #livet #drømmer
kjempe fint innlegg, liker bloggen din kjempe godt <3 (jeg har konkuranse ukas blogg, på min blogg nå meld deg gjerne på)
lisarorvik: Tusen takk for det 🙂 Veldig gøy at du leser bloggen min! Å tusen takk for fine komentarer 🙂 Skal stikke innom å sjekke ut konkuransen 🙂 Ha en super søndag!
For et fint inlegg. Livet blir til mens man går. mitt favoritt motto er. Det kunne ha hvert verre. å så lenge jeg klarer å tenke sånn, så er ikke ting så galt alikavell 🙂
Jeg blir så inspirert av å lese bloggen din:) ( det er bare meg,den anonyme gjestebad- skravlebøtta igjen:P) , la meg fortelle deg hvorfor; Det opplagte er de flotte bildene, ditt øye for dekor og balanse, ryddige og lettleste innlegg…men mer enn noe annet så er det den helt herlige og åpenbare livsgleden,entusiasmen og godheten som for meg så tydelig skinner igjennom alt du skriver. Den energien du utstråler er herlig smittsom! 🙂 Det å få lov til å lese dine refleksjoner over hva du har oppnådd sålangt i ditt liv og din takknemlighet og stolthet over din egen innsats og det at du anerkjenner og står for dine valg er rørende.For en uvurderlig egenskap å ha så tidlig i livet. Det virker på meg som om du ikke tar noenting for gitt og at du er en av de heldige som har lært viktigheten av å elske og respektere seg selv…dette høres nok klissete og klisjeaktig ut for mange men jeg føler meg rimelig trygg på at du vet nøyaktig hva jeg sikter til..og det er jo deg jeg skriver dette til uansett;) Det er som du sier hovedsaklig en interiørblogg du skriver men ved å dele slike små skatter som det du gjør her forteller meg at du setter et klart skille mellom det materalistiske leketøyet og de virkelige verdiene i livet. Det er utrolig hvor mye mer man kan glede seg over og være takknemlig for den materalistiske biten når man har sine røtter dypt festet i selvverd, kjærlighet og empati. Jeg smiler når jeg leser om din farfar og at du takker ham for at du alltid har holdt fast ved det du drømmer om. En enda større gave er jo at din erfaring med å tro på deg selv og dine drømmer vil inspirere deg til å gi dette videre til dine egne barn. Det å gå igjennom vanskeligheter er en like stor og naturlig del av livet som det å flyte igjennom solskinnsdagene. Vi ønsker oss jo alle flest mulig av slike gode dager men disse dagene blir enda lysere når vi tillater oss selv å anerkjenne og verdsette de tunge og vonde dagene også..for det er av de vi lærer mest om hvem vi er.
Så, jeg har langt ifra gjespet av innlegget ditt og jeg blir bare mer og mer glad i å lese Marie’s blogg så om du ikke har noe imot mine lange skravlekommentarer nå og da så dukker jeg nok opp igjen:P Ha en riktig fin dag videre.
frufrydefull: Tusen takk for det 🙂 Viktig å få ut litt av det man har på hjertet i blandt 🙂 Et veldig brad motto det også, det er helt sant! Å ting kan lett gå godt 🙂 Ha en strålende dag!
Anonym:
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for du gir meg så mye fint i det du skriver at jeg ikke tror jeg har sjangs til å få svart fint nok på halvparten.
Først må jeg få takke deg så inderlig mye for at du igjen tar deg tid til å skrive en så fin og lang kommentar. Det er rørende å lese at noen lar seg inspirere så mye av bloggen min, og at noen følger meg. Det er virkelig imponerende, å jeg blir utrolig glad for slike tilbakemeldinger! Du må overhode ikke føle at du har lang skravlekomentar, for jeg liker å lese å har allerede lest den flere ganger med et stort smil om munnen hver gang 🙂 Tusen tusen takk !!!!
Jeg er kanskje ikke så gammel, men jeg har lenge følt meg gammel nok til å vite hva jeg vil med livet mitt.. Livet blir ikke alltid som man skulle ønske, og slik man hadde forestilt seg, og desto viktigere er det å ha motet oppe å fortsette å leve mot de drømmene man har 🙂
Noen blir aldri voksne, mens andre får mye ansvar litt for tidlig… Da er det viktig å gjøre det beste utav ting 😀
Mye kan også skjule seg bak et smil, samtidig som vi alle også har flere ting å smile av.
Det du skriver i kommentaren, at dagene blir enda lysere når vi tillater oss å anerkjenne og verdsette de tunge og vonde dagene også, det er helt sant og utrolig viktig!! Det er nettopp de tunge dagene som gjør oss sterkere. Å det er ofte de “små” øyeblikkene i livet som er de største…
Som jeg skriver i innlegget er jeg utrolig takknemlig over alt det positive i livet mitt hver eneste dag, å koser meg kanskje over ting som andre ser på med rare øyne å tar som en selvfolge. Men alt er ikke en selvfølge for alle, å det viser bare hvor lite vi faktisk vet om hvor godt vi har det.
Tusen takk igjen, Anonym, for den fine og reflekterte kommentaren du har lagt igjen til dette innlegget. Det settes utrolig stor pris på!! Vi har alle både dårlige og gode minner her i livet, å som jeg har sakt til mange : ta vare på de gode minnene, å fortsett å lag flere 🙂
Du er velkommen til å legge igjen komentarer hvor du måtte ønske, å jeg håper du vil fortsette å kose deg med bloggen 🙂 Håper du titter innom her igjen å ser svaret mitt.
Ha en strålende dag videre, å nyt den !