For en deilig morgen dere! Siste uken har jeg hatt et energinivå som ikke ligner maken til noe jeg har hatt de siste månedene. Man går gjennom mye både i et svangerskap å etterpå. Noen mer en andre, å man trenger litt tid å komme seg igjen. Jeg er en person som har tendens til å sette litt for høye krav meg selv i noen situasjoner, å desto større kan nederlaget bli om man ikke alltid klarer det man har tenkt. 

Etter fødsel kjentes kroppen helt frisk ut, å jeg var klar for alt! Heiv på meg sminken rett etter “fødselsdusjen” for å føle meg litt freshere, å var overrasket over at alt gikk så fint da jeg hadde forberedt det motsatte. Kan klare meg lenge på minimalt med søvn, å er vant til å ha mye å gjøre å vet jeg er mest effektiv på det travleste. Jeg visste det å få barn ville forandre livene våre, å vi ville ikke se for oss noe, da vi heller ville ta alt som det kom etterhvert. Mange ser for seg “alt” tror de, å da tror jeg de blir ekstra overrasket og sjokket.. Så det vil jeg anbefale alle, å bare ta alt som det kommer å ikke høre på hva andre sier. Ingen barn eller voksne er like, å din opplevelse av alt blir noe helt unikt og eget uansett. Både posetivt og negativt.

Det er en god egenskap å være bestemt og sta, men det er også viktig å ikke være dette til en hver pris. Dette er noe jeg virkelig fikk kjenne på i forhold til det å amme, da jeg var bestemt på å få det til uansett hva. En ting er å tenke at du selv skal stå i å klare det, men noe jeg ikke tenkte på var at babyen også må få dette til. Ikke alle får rikelig med melk, og ikke alle barn klarer å suge like sterkt. Hos meg kom ikke produksjonen i gang skikkelig før etter over 2 uker med intens pumping å hele tiden legge barnet til. Det høres kanskje enkelt ut for noen, men når du den neste 2 måneden også sitter dag og natt i opptil 6 timer i strekk for å desperat prøve å få til dette som liksom “skal være det beste” for barnet. Samtidig tenker du at du ikke duger til å være mor når du ikke kan gi ditt eget barn morsmelken.. Da gjør det noe med deg, å du sliter deg ut uten å tenke over det. Jeg tenkte at jeg har valgt dette selv, å ville ikke snakke så mye om det, da jeg ikke ville “klage” over noe jeg stadig hadde fått høre av jordmødre var likt for alle. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Heldig som jeg er med en fantastisk familie rundt meg, fikk de meg til å innse at det ikke er noe nederlag å ikke amme, å at det absolutt ikke er det som er avgjørende for om barnet vokser opp eller ikke. Mor og stefar har selv fått frem 8 friske barn tilsammen, og har ikke vert borte i det samme som meg med noen av dem. Det er vanlig for mange å bruke mye tid på amming i starten, men ikke til en hver pris. Å det er ikke normalt å ha babyen bokstaveligtalt hengene på brystet nesten konstant dag og natt uten å bli noe mett..

Nå gir jeg bare NAN, å gutten har fått et helt nytt og godt liv. Det samme har jeg, å jeg gleder meg over hver eneste dag sammen med den lille smilende luringer vår. Livet som mor er bare helt fantastisk! Å jeg er utrolig glad for at jeg slutta å prøve å amme.. Etter at produksjonen kom i gang trodde jeg at alt ville gå kjempebra, å sa også til alle at alt gikk superfint! Jeg vil ikke være sytete, å det å si at ting går bra det var med på å motivere meg til å bare fortsette å stå på. Plutselig sa det stopp, å jeg slet enormt mye med meg selv.. 

Er klar over at alt som er naturlig selvfølgelig må være det beste, men som sakt er det ikke sunt når det begynner å gå på helsa løs. Det er det ikke for noen eller med noe. Å fordi jeg ikke fikk ammet så lenge denne gangen, er jeg ikke redd for å prøve en annen gang. Det kan selvfølgelig være det ikke går da heller, men det kan også være det går veldig fint. Der er vi litt tilbake til det jeg skrev i starten, at vi tar alt som det kommer.

Hvordan gikk det med dere? Og til dere som ikke enda har fått barn, det er absolutt vert det! Men ta det som det kommer.

Deilig å få dele dette med dere, samtidig som det også kan være litt skummelt. Alle har forskjellige meninger, å det er sikkert de som mener de kunne ofret livet sitt for ammingen.Men det hadde vertfal ikke vert riktig i forhold til barnet! Vet godt at jeg ikke er alene om å ha opplevd dette, men føler det er et tema som skjelden blir snakka om, men som er viktig å snakke om. Desto mer jeg har vert åpen om det desto fler har fortalt om store vanskeligheter rundt dette. Da mener jeg det ikke er så knirkefritt som helsepersonell ofte skal ha det til..  Poenget mitt her er at tenk hvor utrolig fort livet kan snu, og hvilken stor berg og dalbane livet egentlig er! Det skal være litt motgang, å det skal være medgang. Det er det som skaper erfaringer og gjør oss rike på kunnskap og hjelp til å takle andre ting som måtte komme. Det er dumt det ble sånn det ble, men samtidig om jeg har hatt det aldri så tøft med meg selv, har jeg vert utrolig heldig å få en frisk å rask gutt, som smiler å gjør hver dag til en fantastisk dag!

I dag laga jeg meg en god omelett å koste meg med et stort glass oboy mens Aleksander hadde første kvilen sin. Det er lyst og fint ute, å vi får besøk av farfaren hans, og skal ha oss en fin trilletur sammen med Trine og Tristan etter det. For en fantastisk dag, å for et fantastisk liv! Jeg har alt å være takknemlig for, å utrolig glad for at alle disse negative tankene snudde mot noe uendelig posetivt. Aleksander har kun vert en glede, og aldri et problem. Det er heller de tankene mine som har løpt litt løpsk etter en tøff ammestart.. Nå har jeg virkelig funnet tilbake til den “gamle” meg. Dilling, fotografering, interiør, rydding, tur, bleieskift, flaske, mat, kos og helst alt på engang, og litt småstressa innimellom alt, jepp der har vi Marie! Å jeg ELSKER det!!! 

 Ha en fantastisk fredag folkens! Å nyt at det snart er helg, og ikke minst litt vår i luften !! Det skal iallefall jeg gjøre 🙂 

#amming #baby #gravid #permisjon #barseltid #personlig