VEIEN ER IKKE ALLTID HELT SMERTEFRI…

God kveld alle sammen!

Siden jeg allerede har involvert dere mye i situasjonen min, å lar dere bli bedre kjende med meg mellom pynt og blomster hjemme er det vel på tide med en oppdatering på formen igjen.

 

Dagene går litt i surr merker jeg, å når jeg tenker etter så er jeg nesten litt i tvil om hvor lenge jeg har ligget inne denne runden. På valentines day, den 14. Skulle jeg prøve meg på å reise hjem med åpen retur til sykehuset i 24 timer sånn i tilfelle.. Det som skulle bli en kjempe koselig kveld hjemme fikk en brå vending rett før leggetid, å jeg ble henta av sykebilen og kjørt rett inn til sykehuset igjen med et kraftig nyrestens anfall.. Siden dette er så ekstremt svingende er det vanskelig å vite hva en skal gjøre, da jeg frem til anfallet egentlig hadde vært i super form da jeg var hjemme.

Etter noen dager til på sykehuset skulle jeg prøve meg hjem søndag den 19. , og var veldig fin i formen helt til natt til tirsdag.. Da begynte det igjen, å jeg prøvde med noen tabletter jeg hadde fått her på sykehuset med liten effekt. Smertene ble bare sterkere og det bar på nytt i hu og hast inn til sykehuset.. Denne gangen toppet det seg bare helt, å jeg følte meg som en voododukke hele tirsdagen, hvor noen stakk en stor kniv inn og ut på høyre side av magen viss jeg skal være helt ærlig om hvordan det kjentes ut, i tillegg til at kroppen blir helt anspent! Det er veldig vanskelig å forklare hvordan det kjennes ut, men om jeg ikke har skrevet det før kan jeg iallfall si nå at jeg mye heller ville hatt noen fødsler på rappen en disse anfallene her når de slår skikkelig inn.. Stenen min er på 1,1 cm, å vil aldri komme ut selv uansett så mye vann jeg drikker, å så lenge jeg har noe som lever og presser mot området stenen ligger i er det naturlig at dette kan oppstå. Derfor er sannsynligheten for at ting blir mye bedre frem mot stenknusing veldig stor når barnet kommer ut 🙂

Når det kommer til smertestillende er dette som tidligere nevnt veldig begrenset noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig. Men jeg har i det siste fått prøve noe annet, som jeg også har fått kunne få rett i blodet som har tatt knekken på de største toppene, men som går raskere ut av systemet. Jeg føler det er et lotteri hva som funker og ikke når smertene først slår inn, å må bare prøve meg frem, samtidig som jeg ikke kan få mer en høyst nødvendig, å presser meg så langt det går før jeg kan ta med tanke på lille.

 

Siste kraftige anfallet nå var mor med meg, å jeg ble plassert på gangen FORAN en helt åpen glassvegg tjåka fullt med folk som satt å venta på å bli plassert på avdelingen å bli funnet seng til. De fikk med seg alt sammen, å jeg fikk flere kommentarer og folk som kom til meg på kvelden å lurte på hvordan det gikk når jeg hadde blitt bedre. Egentlig sykt flaut når jeg tenker på det at alle så på at jeg lå der å pusta å vrei meg, men blir det ille nok bryr du deg faktisk ikke om hvor mange som ser deg.. Fikk flytta plass til litt lenger inn i gangen når kvelden kom, å mange av folka var borte igjen selvfølgelig.. Du har nok med å konsentrere deg om deg selv, å jeg synes mor var skikkelig tøff som orka å sitte med meg i så mange timer når jeg var som jeg var i form.. Hun følte nok ikke hun kunne hjelpe, men jammen var det deilig at hun bare var der også 🙂 Hihi ^^ Det har vært totalt kaos på den avdelingen denne uken, å vi var mange som måtte ligge på gangen. Jeg er bare glad jeg var på sykehuset og ikke hjemme, da jeg hadde vært enda mer hjelpesløs i min seng uten noen sykesøster som kunne komme til unnsetning når det sto på som værst..

Onsdag var jeg veldig mye bedre, men veldig sliten etter tirsdagen. Jeg har hvilt meg mye, å fikk også oppgradert gangplassen min til hotellplass på sykehuset i stedet. HELT FANTASTISK, å virkelig deilig å kunne ligge helt for seg selv å hvile ut å prøve å bli bedre. Jeg er enda innskrevet på avdelingen å har vært litt frem og tilbake om jeg har trengt smertelindring osv, men jeg må si at dette er et veldig bra tilbud for de som kan klare seg litt uten sykesøster rundt ørene hele tiden, men samtidig har dem lett tilgjengelig likevel.

 

Det er skummelt å si at jeg er på bedringens vei bare etter to “bedre” dager, da det snur så enormt fort. Jeg klamrer meg fast til dager som dette, å storkoser meg med besøk av familie, kos med Aleksander og tid til å snakke litt med folk generelt å ikke bare ligge der for meg selv 🙂 En ting har jeg iallfall lært at jeg må ta en dag om gangen når ting er som de er, så får jeg bare nyte de gode dagene så godt som jeg kan. Ikke gjøre for mye utav det å håpe at de vonde dagene ikke kommer igjen samtidig som jeg også må ha det i bakhodet..

Det er lett å miste humøret i stunder som virker helt håpløse, å da er det viktig å tenke på lyspunkter i livet å glede seg til ting! Den lille luringen i magen står i hodet mitt hele tiden, å jeg gleder meg så enormt til å kunne reise hjem som tobarnsmor å bokstaveligtalt starte et nytt liv på flere måter sammen med min egen lille familie, å alle de gode menneskene jeg har rundt meg !!!! Det å ha familie og venner i situasjoner som dette som backer deg opp å som sender deg et smil eller en god klem, det er virkelig gull verdt, å noe jeg aldri kan si for mye hvor mye jeg setter pris på!!

Her i gangene vanker dessverre mange triste skjebner, å noen verre en andre… Jeg har delt rom med flere som har måttet tåle kjempe triste beskjeder, og som både har kjempa og nå kjemper vonne kamper! Det er vondt å se at folk ikke har det bra, men så kan vi ikke annet enn å gjøre så godt vi kan alle sammen. Jeg har hørt en mor si hun ikke kan få panikk selv om hun har fått kreft, da barna bare vil få det enda værre viss hun ramler sammen… Det å se motet til folk å alle smilene i korridorene på pasientene her er utrolig overasskende å flott! Ja faktisk så smiler de syke pasientene enda mer en 90% av det egentlig friske personalet.. Det er klart ting kan være travelt, men et smil er noe som er helt gratis, og som kan gjøre såååå mye for den som får det!! Å spesielt i en tøff hverdag <3

1 kommentar
    1. Huff….får vondt i meg når jeg leser om hvordan du har det.Veldig godt for deg å tenke på at det snart er over og at den lille kommer snart og at alt blir bedre på mange måter. klem fra meg 🙂

Siste innlegg