Sommer, sol og ferie! Alle kan ikke dra hvor langt de vil, å for noen er ferien et mareritt. Men er det egentlig synd på de som ikke får svømme med delfiner, eller sole seg i 35 varmegrader? Nei det synes jeg absolutt ikke..
De siste årene har det blitt ekstra mye fokus på alle barna som ikke kan fortelle om gøyale ting de har gjort i ferien sin på skolen. Mange barn gruer seg til skolen starter, for å bli spurt om hva de har gjort i ferien. Det å snakke høyt i klassen om hva man har gjort, å bli spurt av læreren foran medelever kan være så vanskelig for noen, at noen lærere rett og slett har valgt å droppe dette spørsmålet.
Hva er det som skjer med oss? Er småbarnsforeldre nå til dags så lite kreative at barna ikke kan kose seg i ferien med mindre de reiser til eksotiske steder å frotser i luksus? Jeg tror de kan kose seg like mye de som finner på ting i nærmiljøet eller på småturer, som de som reiser til sydligere strøk eller på cruise… Men når noen barn blir vant med å høre fra de voksne at det ikke er skikkelig ferie uten å reise til utlandet, å at en tur i Dyreparken ikke er noen ting i forhold til å dra til Legoland eller større, da blir det et stort press, å en blir redd og usikker for å ikke ha gjort like “kule” ting som de andre…
På en annen side synes jeg heller ikke det er rett å rakke ned på de som faktisk har råd til å reise på dyrere ferier, og gjøre litt ekstra med familien. Mange har kjempet seg opp å nådd en stor drøm om økonomisk uavhengighet, å da er det helt urimelig spør du meg, at de skal ha dårlig samvittighet for å få lønn for strevet..
Det er utrolig mange tanker som svirrer i hodet mitt rundt dette temaet her. Å det er et veldig vanskelig tema for mange. Enten om en er rik eller fattig. Vi glemmer ofte at folk er forskjellige, med forskjellige livssituasjoner og bakgrunner. Det gjelder om å være realistiske, bruke hodet å være villige til å strekke ut en hånd der det trengs, å gjøre det beste utav en hver situasjon.
Noe som er HELT GRATIS oppi det hele, og som jeg synes vi alle burde blitt enda flinkere til, er å være takknemlige å vise mer forståelse. Vise takknemlighet over det vi har, å vise forståelse for at andre ikke har det på samme måte. Enten om det gjelder den *rike* eller *fattige* veien.
Ikke alle har råd til å reise på ferie, å det er ikke en menneskerett heller. Om foreldre som har dårlig råd ikke kan kose seg med barna, å finne på gøyale ting med de, selv om de ikke har råd til å reise på ferie. Ja da er det ikke bare dårlig økonomi som spiller inn spør du meg. Vi har alle godt av å se å lære at andre kan kose seg på andre måter enn oss selv. Å barn som ikke kan reise til utlandet, eller på innenlandsferier trenger ikke å ha en mindre spennende å gøyal ferie av den grunn. Det finnes en masse alternativer, å alt trenger ikke å koste noe. Her gjelder det om å være kreativ å ta i bruk det man har rundt seg.
Selvfølgelig blir barn misunnelige og sjalu på naboen som reiste til syden, mens andre barn i gata ikke hadde muligheten.. Men her synes jeg også foreldrene bør forklare barna sine at alle ikke kan reise på slike ferier osv, å heller finne alternativer som kan være koselige og minnerike for barna. Akkurat som at de foreldrene som tar ungene sine på lange eksotiske ferier, også kan forklare sine barn at det ikke er alle som er like heldige som dem… Det er i ihvertfall ikke barnas feil, å så godt som vi har det her i landet om vi sammenligner oss med andre land, er det flaut at dette liksom skal være et *problem* for så mange. Nå i 2017 er de fleste foreldre så travle i hverdagen, at det ikke alltid er hva man gjør som betyr mest. Men at man gjør noe sammen som familie.
Selv lar jeg meg ikke presse av det å reise.. Men jeg merker at flere og flere rundt meg kjenner et jag, å at en hele tiden må oppgradere seg fra ferien ifjor.. Husker spesielt godt da jeg og samboeren min skulle på en liten ukes tur til Gdansk i Polen… Vi så på det som veldig gøy, hadde aldri vert i Polen før å gledet oss masse. Men når jeg fortalte hvor vi skulle den sommeren var det liksom bare “akkurat”, “dere skal bare en liten tur til polen ja”.. Akkurat som om det var det samme som å reise en kjøretur her hjemme å bo på hotell, uten noe mer enn det…(Noe som for oss kunne vert like gøy som en uke i syden) Å jeg har også hørt folk si at de bare skal en liten tur til tyskland, danmark, spania… Eller at de bare har råd til å ta med barna på en ferie i året…..
Det at barna ikke tørr og fortelle om feriene sine det synes jeg er helt grusomt. Noe som igjen går på selvtilitt og selvbilde. Å det at det liksom skal være *bedre* i syden, enn en tur til danmark, tur på landet, eller en tur i dyreparken i Kristiansand, det er det KUN de voksne som lager til. For ingenting blir bedre en vi gjør det til selv! En liten unge kan ha det utrolig gøy samme hvor han måtte befinne seg, viss forholdene ligger til rette. Som igjen handler om hva foreldrene gjør det til. Det virker for meg som om alt handler om en evig kamp om hvem som har det best. Å at barnespøker som *min far er sterkere en din far* eller *min far har mer penger i banken en din* faktisk er en særiøs kamp blant de fleste.
Om vi hadde reist å gått på fjellet en uke å levd veldig primitivt, er jeg sikker på at det hadde vert mer givende å minnerikt, enn å reise til syden en uke å ligge paddeflat på stranden å grille seg.. Boltre seg i luksus å velvære, å komme hjem å klage på solbrentheten, maten som smakte drit, eller det dårlige været som ødela hele turen. Selvfølgelig kan det være kjempegøy å være i syden også, jeg vil ikke skyve alt og alle under ett her. Men jeg tror de fleste oppegående mennesker forstår poenge mitt.
Personlig er jeg ikke vant med å reise mye på ferie i barndommen. Å kan forstå at de som er vant med dette fra de er små av, ofte tar med seg denne tradisjonen videre i ungdommen og når de får barn selv. Oppvokst på bondegård som jeg er, 4 tette søsken, foreldre som ikke hadde god råd, mye arbeid hjemme, har gjort at vi ikke har hatt mulighet til å reise noe særlig på ferier. Vi har aldri lidd noen nød av den grunn, og har mange flotte minner og ta med oss fra somrene hjemme. Var faktisk en gang i Danmark hele familien, noe som var ekstremt stas, og noe jeg husker å gleder meg over enda!
I feriene fikk vi besøk, lekte ute, tok kanskje en tur i Kongeparken eller til andre koselige parker, men langt ifra hvert år. Gikk på turer i nærmiljøet med niste, reiste å bada, grilla, spilte spill, sov i telt i hagen, gjorde rampestreker osv osv.. Kan ikke barn gjøre dette nå til dags?? Selvfølgelig husker jeg også at jeg maste om ikke vi kunne reise på flere ferier slik som andre i klassen, å lurte veldig på hvordan det var i syden.. Når de andre jentene kom hjem med fletter i håret, hadde jeg knærne fulle i skrubbsår etter å ha laga demning i bekken, eller klatra på steiner i marka.
Alle kan vi være misunnelige. Men jeg tror bare det er sunt at vi lærer oss å se at andre har det anderledes. Det er ikke sikkert at de som reiser mye har det bedre enn de som reiser lite eller ikke reiser i det hele tatt. Noen reiser til syden å plasserer barna på fritidsordninger som finnes der nede, å stikker ut på livet. Det trenger ikke være noe galt i det, selvom jeg ikke helt forstår vitsen med å reise på ferie med barna uten å være sammen med dem hele ferien….
Noen prioriterer også å feste, kjøpe røyk, handle dyre klær til seg selv å FORTSATT mene at de ikke har råd til å gjøre noe gøy med barna og familien.. Dette gjelder heldigvis ikke alle, men de det gjelder har isåfall kun seg selv å takke spør du meg…
Jeg kunne nok ha skrevet enda mer om dette temaet her, å synes det er veldig viktig å ta opp. Vi er alt for opptatt av hva vi ikke har, og hva alle andre har. Å at det er de minste og mest sårbare og hjelpesløse oppi det hele som blir mest straffa. Det er synn at det er slik et press på disse tingene og at det i hele dette samfunnet er et stort press på alt.. Vi glemmer å ta vare på det vi faktisk har, og er glad i, samme om vi er fattige eller rike. Vi bruker all for mye energi på å være misunnelige på de som har det bedre enn oss selv, enn å være takknemlige.. Jeg er sikker på at vi ikke skal mange generasjoner tilbake i tid før de ler av oss å kaller oss for noen bortkjemte drittunger hele gjengen… For hva er det egentlig vi mangler i dette landet ? (som sakt så er det igjen viktig å få med at jeg ikke tar alle under samme kam her!! Å det finnes mange grunner til at ting er som de er. ) Jeg liker å sette visse ting litt på spissen for å sette litt tanker i sving..
Desverre har vi kun oss selv å takke for at det er slik at noen gruer seg til skolestart, å vi er di eneste som kan gjøre noe med det! Vi skal ikke prøve å snu litt på denne trenden, å fortelle barna våre at det er tiden vi har sammen som betyr mest? Jeg skrev dette innlegget til påsken 2016. Men siden jeg syns det er så viktig å sette fokus på har jeg valgt å poste det igjen med litt forbedringer i teksten.
Takk til dere som tok dere bryet med å lese dette, å jeg håper dette kan være til etertanke. Håper også at ungene heller gleder seg til å fortelle hva de har opplevd i ferien, å får evner til å glede seg over hva de hører fra de andre <3
Del gjerne.
–> Lik gjerne bloggsiden min på facebook, for oppdateringer, tips og inspirasjon! <–
–> @interiorbymarie på instagram <–
Hei hei .
Jeg synes dette innlegget ditt er svært bra og har de samme menigene som deg , Hva er det slags forventinger vi skaper til våres barn ????. Vi har i mange reist med våre barn på fotball turneringer og følgt dem opp der. Det er gode minner det og som hun eldste på 18 sier, hun savner turene da det skapte samhold,glede og nye bekjentskaper på tvers av ulike holdninger og forventninger. Dette året skal vi på ferie til Albania ,til syden og jeg synes det er vondt å fortelle at vi skal der for ikke alle har muligheten eller helse til å reise.
Dette innlegget ditt bør deles videre og vi bør alle få kjenne på forventningene vi voksne skaper for våre barn .
Jeg heier på deg 🙌🙌🙌
Jeg er så enig i alt du skriver, og har tenkt akkurat de samme tankene flere ganger selv!
Du er virkelig ei reflektert og oppegående dame jeg liker utrolig godt! Og en ting er sikkert, til tross for at jeg vokste opp med ferieturer til familien om somrene, og ikke opplevde syden før jeg var 18, er det ikke slik at jeg ønsker noe annet for mine barn. Selvsagt var det kjedelig å ikke ha rastafletter og mørkebrun hud ved skolestart, og ikke hadde fått badet i noe annet enn det oppblåsbare badebassenget hos bestemor og bestefar. Men det jeg husker nå, er så mange gode minner! Sykkelturer, soft-is, “ferievenner” som jeg fikk, og det å kunne tilbringe masse tid med familien.
Selvom jeg streber for å få meg den utdanningen jeg ønsker, slik at jeg kan få en god og trygg økonomi, er det ikke slik at jeg føler at minner kan kjøpes for penger. Barn trenger faktisk ikke oppleve all verdens som små, det viktigste er at foreldrene tar seg tid til dem, finner på ting sammen, og lærer bord viktige verdier. Jeg vet om flere familier med god økonomi som ikke reiser utenlands hvert år, men som heller går skogs- og fjellturer og tilbringer late dager på hytta, og faktisk leker med barna sine der, og underholder de! Det er gode foreldre det.
Det viktigste er ikke hvor mye penger du bruker på barna dine, men at barna også vet det! 🙂
Kjempebra innlegg! God natt 🙂
Jeg er så enig med deg. Det tar helt av disse feriene. Mine barn har ikke vært mange ganger i syden. Da både jeg og mannen min har familie langt borte, har vi prioritert å ta med alle 3 ungene for å besøke besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn på sommeren. Mine barn er voksne nå og de minnes feriene i Trøndelag og Nord Norge og alle småturene vi var på som feks fisketue, bading i bann i skogen,plukke skjell i fjæra og lume på glass og lage rammer. Plukke bær i skogen og 1 dag på badeland. Dette har vært ferie for dem. Et år var vi 2 uker i syden og jeg sa at da blir det ingen tur til Nord Norge ble de helt fra seg og sa: Mamma det er jo det som er ferie 😊 så da var det bare å pakke bilen og legge ut på 150 mil en vei 😊 Og gjett om vi kosa oss 😀
Er gjerne de små tingene som gjøre det til en bra ferie. Jeg kan selv huske fra da jeg var liten at den ferie jeg husker best og som jeg kommer til og gjøre med mine barn er teltur i Danmark. Det var mer en nokk. Og noe av de beste barndoms minene mine. Ja jeg var tre ganger i syden som barn/tennåring. Men de turene husker jeg svært litte av. Så når vi får barn så blir det og gjøre de små tingene. Og kose oss sammen som en familie i feriene. Ikke og pakke å stresse i mellom en fly plass for og kunne stresse og løpe etter unger i varmen.