EN KJAPP TUR PÅ SYKEHUSET IGJEN..

God fredag kjære lesere! Jeg går i dag rett på sak og ligger altså i skrivende stund på baderomsgulvet med pcen… Her er der kortest vei til toalettet og varmeste plassen for en vond mage og ligge. Har nettopp kommet hjem etter en snartur på sykehuset, for diverse prøvetaking i dag. Så nå er det bare å vente på prøve status i første omgang. 

Her forleden skrev jeg på bloggen at det var mulig jeg hadde fått en ny runde med nyrestein, og at legen var veldig sikker på det han også. Jeg fikk komme kjapt inn til CT, som videre ga meg svar samme ettermiddag om at det ikke var tegn til verken stein eller sykdom i det området. Så da var jeg like langt i grunn.. Etterhvert har jeg begynt å tenke på om det kan være den kroniske tarmsykdommen jeg har fått som lager trøbbel, men siden dette er relativt nytt for meg så er det ikke alltid like lett å vite hva en skal gjøre der heller.. Å jeg vil ikke akkurat legge inn årene for en liten ting .. Typisk meg så presser jeg meg til jeg ikke presses kan mer, og har erfart flere ganger etterhvert at det er bedre å sjekke ting med kroppen en gang for mye en en gang for lite.. Men samme fella går jeg tydeligvis i hver gang. “Det er sikkert forbigående, det går nok snart over osv…Det er mange mange der ute som er sykere en meg.. Osv osv..” I stedet bryter jeg meg bare selv ner på et vis, med å føle meg udugelig ovenfor familien, jobben, og at det alltid skal feile meg noe… Virkelig en helt sykt onn sirkel å havne i! 

 

 

Magen høres ut som blanding av storm og en heftig krig fra utsiden.. Og jeg spretter mellom toalett vask og gulv at the moment.. Varmen fra gulvet her på badet er en ørliten smule lindrende også, så jeg kunne ikke tenke meg å ligget et annet sted akkurat nå..^^ Dere med tarmsykdommer selv, kan nok relatere dere til dette. Og selvfølgelig så er det mange som har det mye verre en meg! Men jeg skal ikke godta å ha det slik som dette jeg heller, å merker at hele livskvaliteten daler… Er det ikke det ene så er det det andre.. Hvorfor kan ikke bare hverdagen være litt stabil for tiden ? Jeg kunne tenke meg å gått på jobb uten noe tull med kroppen, kommet hjem og tatt meg av barna som normalt.. Kost meg å gleda meg over ting igjen! Men akkurat nå kjennes ting veldig håpløse om jeg skal være dønn ærlig.. 

 

 

Jeg ser på meg selv som en positiv person til vanlig, og har selvfølgelig positive stunder nå om dagen også. Men det er skummelt og skremmende at en kan bli såå enormt brutt ned psykisk av å ha plager fysisk. Samtidig som det også er logisk når en aldri ser en ende på ting. Det ene drar liksom bare med seg det andre! Jeg skulle ønske jeg kun skulle skrive et innlegg om hvor mye jeg gleda meg til påskeferien sammen med familien. Lange fine turer ute, lete etter påskeegg, familiemiddager osv osv.. Jeg gleder meg også, men om dagene skal være slik som i dag kunne vi godt ha hoppa over hele påskefeiringa 🙂 Barna fortjener å ha en mor som kan være med på tull, lek og moro som normalt! Ikke en som må tilbringe dagen på dass eller i en seng.. Hehe ^^ Heldigvis har barna verdens beste far, som får til det utroligste! Og som er helt uendelig støttende og god mot meg ! 😀

 

Huff nå var det masse utblåsninger her, å mange gidder nok ikke lese halvparten en gang. Men i dette eventyret av et liv som jeg elsker å dele med dere, er det litt viktig å ikke bare legge skjul på monsteret heller.. De fleste eventyr har jo et monster eller en heks.. Og dette eventyret har et monster i magen! ^^ Om man ser det positive i det negative, så har jeg iallfall en hobby jeg kan holde på med hvor som helst, om jeg orker 🙂 Det er bare så uendelig mange fordommer ute å gå nå i 2018 at jeg blir helt sprø! Jeg sminker meg å ser kanskje litt normal ut når noen ser meg, men da er det ingen som vet at jeg sto opp lenge før alle de andre, slik at jeg kunne ligge på baderomsgulvet i en time om ikke mer, å sminke meg samtidig…. For og igjen kaanskje føle seg bittelitt bedre!! 

 

 

For å avslutte dette deprimerende innlegget, kan jeg si at jeg setter helt uendelig stor pris på alt dere skriver til meg, egne erfaringer, tips, råd og fine komentarer. Jeg har så uendelig mye glede i dere, og kommer ikke til å gi meg med verken inspirasjon fra hjemmet, blogging og hva det måtte være. Fordi det gir meg så uendelig mye godhet tilbake <3 Dagene har sine gode glimt innimellom de dårlige, å de utnytter jeg for alt de er verdt til positive ting !! 😀 Og selv om sykdommen jeg har fått i tarmene er en jeg må leve med resten av livet, så er selvfølgelig målet å kunne leve godt sammen med den, og ikke hele tiden måtte kjempe mot den og ha den som en fiende 😀

Tusen takk til dere som fortsatt henger med her, og til alle som er så støttende i hverdagen! La oss prøve og ikke være så dømmende ovenfor andre, og heller nyte de gode stundene man har her på jorda 🙂 Det er så mange jeg hører så snakker om personer som feiler ting “som om det letteste på jord” og at de selv hadde stått i mot alt.. Men folkens! Vi er bare mennesker, og kan ikke gjøre bedre en det beste vi kan 🙂 <3

Håper dere får en fin og god fredag! ^^

– Marie 

 

–> Lik gjerne bloggsiden min på facebook, for oppdateringer, tips og råd! <–

 

#personlig #ulcerøscolitt #kronisksyk #hverdag #helse #ibd

2 kommentarer
    1. Kjære vakre Marie ❤️ Masse masse god bedring, du e utrolig tøff som dele koss du har det. Eg håpe at du blir bedre og at dåkke får ein så goe påske som mulig 🐣 Og du e uansett verdens beste mor for ongane sjøl om du gjerna ikkje føle det sånt når sjukdommen herje på som verst❤️ Goe og store klem fra meg

Siste innlegg