For litt siden fikk jeg endelig tatt 1-årsbilder av Julie, og vil gjerne vise dere noen av de 😀 Halleminn altså.. Fatter ikke at over 1 år er gått siden hun kom sprettende til verden..!
En nydelig blå kjole fra Haust & Claire, som jeg fikk i barselgave til Julie, av en herlig kollega, Tove på jobb <3
Antrekk nr 2 som ble brukt til fotografering er den vakre mormorstrikka Setesdalkjolen, hun fikk til 1 årsdagen sin 🙂 -> Les mer om denne kjolen HER <-
Tenk at jeg er mor til dette vakre lille mennesket her !! 😀 Verdens herligste lillesøster og datter, i mine øyne! <3
Bunadsesongen er i full gang, og jeg ELSKER nasjonaldrakten vår!! ❤🍃🇳 Halleminn det er bare såå mange fine der ute 👏 I morgen tar jeg frem min for andre gang i år, og gleder meg til å bruke den flere ganger i år som i fjor 🍃 Barna kles selvfølgelig også opp i bunad, og jeg skulle ønske at Pål Børge også hadde en… Er det ikke bare råsexy med mannfolk i bunad dere ? Thihi ^^ Har tilbudt meg å sy en gang til han også, men har enda ikke funnet riktig lokkemåte å få han til å ville gå med en.. Haha! Det er bare såå fint!! 🍃
En viktig ting som jeg ikke kan få sagt for mye!!! Husk å ha fullt batteri på kameraet folkens, for å forevige koselige og tradisjonsrike sammenkomster med venner og familie ❤ Eneste måten å dra tilbake i tiden på senere 🍃 Ikke la det gå noen år, å si : skulle ønske jeg hadde bilder fra den dagen.. ❤ Nyt kvelden folkens!
God kveld alle sammen! Jeg vil gjerne få takke dere for all omtanke dere har vist meg de siste dagene <3 Tusen millioner takk for fine meldinger , og støttende ord! Jeg er virkelig målløs, og blir stum av den gode med-menneskeligheten dere viser <3
Legger ved litt skikkelige gladbilder til dere i dag!! Av to som virkelig kan kalles vitamininnsprøytning, og ren smilende glede ^^
Det er med tungt hjerte og blanda følelser at jeg skriver et slik et innlegg nå.. Føler det er på tide å være litt personlig igjen, da jeg har valgt å ikke skrive så veldig mye om dette i det siste.. Det kan fort bli for mye, men jeg føler likevel dere skal få vite litt nå, siden dere både har vært med på gode og veldig tøffe ting tidligere..
Helsa mi er fortsatt ikke på topp, å dessverre kommer den aldri mer til å være helt som før 2017 heller.. Men, ting kan leves med å jobbes med! Å jeg skal love dere at jeg gjør det jeg kan. Ingen er perfekte, å når det er flere ting som skjer på en gang både i kropp og sinn, så er det ikke lett å bare si en skal gjøre “sånn og sånn” åsså blir det helt bra! 😀 Ting tar tid, å jeg er ikke flink med å være tålmodig på dette feltet.. Helst vil jeg hoppe og sprette igjen, å helst skulle jeg ha gjort det jeg klarer på en måned på en dag.. Thihi ^^ Helt seriøst så vet jeg ikke hvor lang tid jeg bruker på ting nå, som jeg før bare gjorde i en fei uten å tenke. Nå tenker jeg først en god stund, før kroppen skal prøve å utføre handlingen jeg vil.. Å noen dager er det å gjøre vanlige ting UMULIG. Ikke alltid er det slik, og det går VELDIG i berg og dalbane.. Så jeg tørr ikke å planlegge ting uten å tenke at det kan være jeg ikke klarer dette likevel…!
Det ene har dradd med seg det andre.. Å vanskelige ting jeg fra tidligere i livet har hatt noen lunde kontroll på, har sklidd ut igjen å bare blitt som en ekstra murstein på toppen. Jeg er sykemeldt for øyeblikket å har vært det noen uker nå. Håper selvfølgelig jeg skal klare å komme meg på jobb så fort som mulig, men jeg må nok være mer tålmodig å la dette ta den tiden det trenger å ikke bare fly til værs med en gang jeg har en dag som er litt bedre 🙂 Jeg har mye dura på for fullt igjen med en gang jeg har følt snev av forbedring.. Noe som bare har utsatt prosessen og gjort meg enda svakere om jeg kan si det slik.
Det er rart å tenke på, at jeg fikk det jeg ønska meg mest i verden nemlig to nydelige, friske barn. Som ble tette i alder også! Men at noe av det som også var mest frykta, kom snikende på i samme slengen.. Det å ikke klare å være en god mor å føle seg som en. Det er noe mange kjenner på, og er sikkert helt vanlig også! Fortell meg en mor eller far som mener de har gjort alt perfekt og riktig fra dag en ? Det finnes ikke.. Men! Jeg hadde ikke planer om å bli så syk at jeg føler jeg har stått på utsiden av meg selv, bare sett på at jeg har trengt masse hjelp.. Sett på at jeg har ligget på gulvet mens jeg har gitt barna mat, vært inn og ut av legekontor og sykehus med både barn, og barnepasser på slep osv osv..
Det har mildt sakt vært mye, å jeg føler igjen jeg ser på at et år er i ferd med å bare suse forbi uten å klare å gjøre noe annerledes for at dagene skal føles litt mer “normale”.. Det aller dummeste er at jeg hele tiden har dårlig samvittighet for å gjøre ting om jeg endelig har en bra dag! Folk ser meg ikke på det værste, men jeg er redd at folk skal se meg når jeg føler meg noen lunde, eller når jeg faktisk har en helt sykt bra dag!! 😀 Dette tror jeg dessverre veldig mange som er syke kjenner på, å her kommer også fordommene til folk inn.. Vi er så flinke å dømme, å det vet jeg at jeg kan være veldig flink til selv… Vi tror de fleste på det vi ser, å så lenge noen ikke kjører rundt i rullestol eller ser syreskada ut i ansiktet, så tror vi ikke det er noe galt med noen som kan gå på to bein og smile på butikken 🙂 Sikkert veldig mange som kjenner seg igjen her! Å det er så dumt at det skal være sånn!
Selvfølgelig sitter det nok veldig i hode på mange folk som er syke også, og vi er mange som er flinke til å trykke oss selv ned å gjøre ting verre for oss selv i eget hode. Det å skrive et innlegg om dette kan hjelpe litt i seg selv synes jeg, bare det å få ut litt tanker i en vanskelig tid…
Friske og raske mennesker som ikke har kjent på følelsen av å være totalt hjelpesløs, bør egentlig bare være veldig glade og takknemlige for det ! 😀 Å heller backe opp de som ikke er det 🙂 Nå er det dessverre mange som utnytter de gode systemene vi har også, å det setter personer med “usynlige” sykdommer i et veldig dårlig lys! Det er kjempe trist, og det gjør meg mildt sakt forbanna!! Og absolutt noe som bare måå settes mer fokus på!!!!
Jeg tror på ærlighet, men samtidig så er det ikke sundt å brette ut alt om seg selv heller. Vi lever i et samfunn med masse forventninger og et stort press fra alle kanter. Det at jeg har valgt å blogge å dele fra det vi gjør til “vårt drømmehjem” gjør ikke alltid saken bedre heller. Jeg har bygget opp en slags fasade, som ikke var meningen fra starten. Men som jeg merker at noen tror er akkurat slik som på et bilde fra Instagram 🙂 Vi deler det vi er fornøyd med, å jeg kan love dere at hjemmet vårt også er fullt i hybelkaniner og ting som slenger. Her bor det tross alt folk, selv om jeg elsker å dille og dalle, å trives best når ting ikke er helt på hall 8 overalt.. Dette viser jeg dere også innimellom, og jeg tror det er litt sundt å la folk se at det også kan skje vonde ting innenfor noen vegger som i noen øyne også kan se veldig bra og problemfritt ut..
Kjenner meg helt skjelven her jeg skriver, men jeg håper det kan være til litt inspirasjon dette også, og ikke MINST en tankevekker!! Noen vil nok kjenne seg igjen, og noen vil kanskje bare se på dette som syt og tullete… Jeg er bare ærlig om ting som mellom glitter og glam er veldig tungt og vanskelig! Og for at jeg i mitt eget hode tenker at vi ikke kan se 100% av hvordan folk har det utifra et lite smil på gata, en snapp, et bilde på instagram eller hva det måtte være. Det som ikke knekker en gjør en sterkere.. Å det har jeg hørt så mange ganger oppigjennom årene nå at jeg synes det er rart jeg ikke har superstore muskler som viser.. Hahaha.. Kanskje en super teit spøk, men ingen har dødd av litt humor mellom “slaga” ^^
Tusen millioner takk til dere som har giddet å lest hele innlegget mitt! Jeg blir helt målløs av at noen faktisk gidder å klikke seg inn på denne bloggen her i det hele tatt 🙂 Det hadde jeg aldri trodd når jeg begynte!! Å når det er sakt, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg starta med bloggen ^^ Innerst inne vet jeg at jeg kunne ha ligget i en seng hver dag siden jeg var liten å bare gitt opp å leve når jeg tenker tilbake.. For det er mye som ikke tåler dagens lys, og som er vanskelig å ha med seg i hverdagen. Men! Jeg fikk meg verdens mest spennende utdannelse ( i følge meg selv ) , verdens beste jobb, lappen, eget hus, og ikke minst min egen familie! Og med en hel drøss av folk rundt meg som jeg er helt uendelig glad i, så skal jeg jammen klare å komme meg best mulig ut av dette til slutt også!! Å som jeg starta dette innlegget med, så kan det iallfall jobbest med og leves med, det som ikke går an å ta helt bort 🙂 <3
Et innlegg jeg skrev for en stund tilbake : “ALT JEG ØNSKER ER Å VÆRE EN GOD MOR” går litt dypere innom ting jeg forteller om her. Da jeg skrev dette, var jeg nesten sikker på at live virkelig ville smile på dette tidspunktet..
Jeg vil fortsette å dele ting fra hjemmet, å synes virkelig dette med blogg og Instagram er veldig gøy! Det har liksom blitt min form for “friminutt” om jeg kan kalle det for det.
Tusen takk, alle! Jeg gir meg ALDRI uten kamp.. Men akkurat nå føler jeg meg veldig veldig sliten..
Vet dere hva alle sammen!!! Dere vil ikke tro hva jeg har vært så heldig å få oppleve i dag..
I dag er nemlig en ekstra god grunn til å trekke godt på smilebåndet ❤🍃 Og for ikke å snakke om en natt hvor nerver og spenning har herja for fullt!!!
Jeg har i dag blitt tante til en liten prinsesse som har fått navnet Aurora !!! KJEMPE STOLT, og rørt av at den lille kjære broren min (som jeg selv husker når kom til) har fått en liten jente !! Er hun ikke fantastisk?!! Forresten utrolig hva et par med løsvipper kan gjøre med ansiktet når man ikke er på topp som normalt.. Thihi ^^
Helt nydelige foreldre, stolte foreldre! <3
– Velkommen til verden, vakre og avslappende Aurora! <3 Heldig er du som kommer til verden i så mye kjærlighet, og med så store familier på hver side som står klare for å møte deg 😀 <3 Gleder meg enormt mye til å bli bedre kjent med deg, og vet at det finnes kjærlighet ved første blikk når jeg tenker på første gang jeg i dag fikk se deg <3 Helt fantastisk! Og virkelig et velskapt mirakel 😀 <3 Tante er kjempe kjempe glad i deg, og ønsker deg alt til lykke i det spennende livet du har foran deg !! <3 Stor klem fra Tante Marie!
God kveld alle sammen! Det er litt så som så med hva jeg klarer å vise dere om dagen, men jeg håper dere holder ut litt til 🙂 Dagene er krevende for tiden, og hodet vil 10 ganger mer en kroppen… I januar/februar kunne jeg gjerne fly opp av sengen kl 5 for å trene før jobb noen ganger i uken.. Men nå orker jeg kun det nødvendigste av det nødvendige og såvidt det en gang… Helt utrolig hvor mye forskjellig som kan oppstå når en først har blitt utsatt for noe. Ting baller liksom på seg, å har jeg ikke først klatra til topp av en stige, så er veien til bakken plutselig veldig brå 😛 Føler jeg er tilbake til legekontoret nesten før jeg er kommet hjem fra en time.. Hihi ^^
Det aller viktigste er at disse to får det lille av energi og krefter jeg har, så får det andre bli tatt på sparket om jeg klarer det eller ikke.. En gang skal hverdagen bli mer stabil, det er det jeg jobber mot å prøver å gjøre det beste ut av det som er nå i mellomtiden 🙂
I morgen er planen å komme seg ut litt i naturen med de små, sammen med søskenbarn av meg <3 – Det blir derfor en tidlig kveld i kveld, og jeg har allerede duppet av flere ganger i ettermiddag. Krysser armer og bein for at morgendagen blir super, og for at helsa snart går litt mer riktig vei 😀
Ønsker dere en helt fantastisk fredagskveld, og riktig god helg videre!! 😀 Lag dere en så god helg som dere kan <3 – Stor klem til alle, kjære snille lesere ^^
For ikke lenge siden, var denne jenta her nærmere størrelsen til dukken sin, en den hun er nå. En prinsesse ble født, en lillesøster og en datter <3 Med sine egne meninger, herlige smil, tålmodighet og nysgjerrighet, flyr hun rundt i huset her med sine morsomme påfunn og supersøte latter ^^
Sang, rytme og bøker er den store favoritten! Og på skjermen er klatremus det store idolet. Ikke vanskelig å se hvor hun henter inspirasjonen sin, fra! Vi har nemlig fått vår egen lille klatremus i hus ^^
November 2016, var storebror Aleksander og søskenbarnet Tristan, ca på samme alder som det Julie er nå. Føles som det var i går, men samtidig også veldig fjernt!
Ikke vanskelig å se hvem som er søster og bror ^^
– Jeg føler meg sjelden som verdens beste mor. Men jeg føler meg ALLTID som verdens heldigste !! <3
God fredag kjære lesere! Jeg går i dag rett på sak og ligger altså i skrivende stund på baderomsgulvet med pcen… Her er der kortest vei til toalettet og varmeste plassen for en vond mage og ligge. Har nettopp kommet hjem etter en snartur på sykehuset, for diverse prøvetaking i dag. Så nå er det bare å vente på prøve status i første omgang.
Her forleden skrev jeg på bloggen at det var mulig jeg hadde fått en ny runde med nyrestein, og at legen var veldig sikker på det han også. Jeg fikk komme kjapt inn til CT, som videre ga meg svar samme ettermiddag om at det ikke var tegn til verken stein eller sykdom i det området. Så da var jeg like langt i grunn.. Etterhvert har jeg begynt å tenke på om det kan være den kroniske tarmsykdommen jeg har fått som lager trøbbel, men siden dette er relativt nytt for meg så er det ikke alltid like lett å vite hva en skal gjøre der heller.. Å jeg vil ikke akkurat legge inn årene for en liten ting .. Typisk meg så presser jeg meg til jeg ikke presses kan mer, og har erfart flere ganger etterhvert at det er bedre å sjekke ting med kroppen en gang for mye en en gang for lite.. Men samme fella går jeg tydeligvis i hver gang. “Det er sikkert forbigående, det går nok snart over osv…Det er mange mange der ute som er sykere en meg.. Osv osv..” I stedet bryter jeg meg bare selv ner på et vis, med å føle meg udugelig ovenfor familien, jobben, og at det alltid skal feile meg noe… Virkelig en helt sykt onn sirkel å havne i!
Magen høres ut som blanding av storm og en heftig krig fra utsiden.. Og jeg spretter mellom toalett vask og gulv at the moment.. Varmen fra gulvet her på badet er en ørliten smule lindrende også, så jeg kunne ikke tenke meg å ligget et annet sted akkurat nå..^^ Dere med tarmsykdommer selv, kan nok relatere dere til dette. Og selvfølgelig så er det mange som har det mye verre en meg! Men jeg skal ikke godta å ha det slik som dette jeg heller, å merker at hele livskvaliteten daler… Er det ikke det ene så er det det andre.. Hvorfor kan ikke bare hverdagen være litt stabil for tiden ? Jeg kunne tenke meg å gått på jobb uten noe tull med kroppen, kommet hjem og tatt meg av barna som normalt.. Kost meg å gleda meg over ting igjen! Men akkurat nå kjennes ting veldig håpløse om jeg skal være dønn ærlig..
Jeg ser på meg selv som en positiv person til vanlig, og har selvfølgelig positive stunder nå om dagen også. Men det er skummelt og skremmende at en kan bli såå enormt brutt ned psykisk av å ha plager fysisk. Samtidig som det også er logisk når en aldri ser en ende på ting. Det ene drar liksom bare med seg det andre! Jeg skulle ønske jeg kun skulle skrive et innlegg om hvor mye jeg gleda meg til påskeferien sammen med familien. Lange fine turer ute, lete etter påskeegg, familiemiddager osv osv.. Jeg gleder meg også, men om dagene skal være slik som i dag kunne vi godt ha hoppa over hele påskefeiringa 🙂 Barna fortjener å ha en mor som kan være med på tull, lek og moro som normalt! Ikke en som må tilbringe dagen på dass eller i en seng.. Hehe ^^ Heldigvis har barna verdens beste far, som får til det utroligste! Og som er helt uendelig støttende og god mot meg ! 😀
Huff nå var det masse utblåsninger her, å mange gidder nok ikke lese halvparten en gang. Men i dette eventyret av et liv som jeg elsker å dele med dere, er det litt viktig å ikke bare legge skjul på monsteret heller.. De fleste eventyr har jo et monster eller en heks.. Og dette eventyret har et monster i magen! ^^ Om man ser det positive i det negative, så har jeg iallfall en hobby jeg kan holde på med hvor som helst, om jeg orker 🙂 Det er bare så uendelig mange fordommer ute å gå nå i 2018 at jeg blir helt sprø! Jeg sminker meg å ser kanskje litt normal ut når noen ser meg, men da er det ingen som vet at jeg sto opp lenge før alle de andre, slik at jeg kunne ligge på baderomsgulvet i en time om ikke mer, å sminke meg samtidig…. For og igjen kaanskje føle seg bittelitt bedre!!
For å avslutte dette deprimerende innlegget, kan jeg si at jeg setter helt uendelig stor pris på alt dere skriver til meg, egne erfaringer, tips, råd og fine komentarer. Jeg har så uendelig mye glede i dere, og kommer ikke til å gi meg med verken inspirasjon fra hjemmet, blogging og hva det måtte være. Fordi det gir meg så uendelig mye godhet tilbake <3 Dagene har sine gode glimt innimellom de dårlige, å de utnytter jeg for alt de er verdt til positive ting !! 😀 Og selv om sykdommen jeg har fått i tarmene er en jeg må leve med resten av livet, så er selvfølgelig målet å kunne leve godt sammen med den, og ikke hele tiden måtte kjempe mot den og ha den som en fiende 😀
Tusen takk til dere som fortsatt henger med her, og til alle som er så støttende i hverdagen! La oss prøve og ikke være så dømmende ovenfor andre, og heller nyte de gode stundene man har her på jorda 🙂 Det er så mange jeg hører så snakker om personer som feiler ting “som om det letteste på jord” og at de selv hadde stått i mot alt.. Men folkens! Vi er bare mennesker, og kan ikke gjøre bedre en det beste vi kan 🙂 <3
Jeg har lovet dere litt bilder fra feiringen av Julie sin 1 årsdag, og her kommer et skikkelig dryss! Huset var fullt i liv og røre, store og små, og dere skal få en bit av dette 🙂
Vimpler og pynt er det samme som ble brukt i dåpen hennes 🌟 Videre skal de brukes som pynt på rommet hennes, og jeg vil lage slike til Aleksander sitt rom også! Såå søte!! Veldig enkelt og lage, bare klippet ut vimpler og brukte en nål som jeg stakk en tynn trå gjennom de med.
Det er mye man kan bruke champagne kjølere til, å jeg har ikke tall på hvor mye forskjellig denne kjøleren har blitt brukt til. Skal absolutt bruke denne til å ha frukt i, igjen!
Noen øyeblikk er bare litt mer spesielle en andre, og tenk at vi klarte å forevige dette søte øyeblikket her!!!<3 Lurer på hva Julie tenker på jeg ^^
Etter stemningen å dømme, tror jeg både store og små koste seg masse <3 Julie virka strålende fornøyd med alt sammen, og storkoser seg rundt i stuen med både dukkevogn og dukker om dagen. Dinosaurene til Aleksander får også være med på turer i vognen, og siden Julie fikk 2 vogner til bursdagen, har barna en vogn å trille hver med leke e sine i 🙂 De leker bare mer og mer sammen, og det er virkelig en drøm og være vitne til søsken som vokser opp sammen <3
Noen ganger er det ekstra deilig å drømme seg litt bort, og i kveld er akkurat en slik gang.. Hverdagen går ikke, den løper. Det er full rulle, og akkurat slik jeg elsker at hverdagen er sånn egentlig. Mye spennende som skjer, som også resulterer i ekstra deilige pustepauser i slutten av ukene ^^
Men vent! Hadde det bare vært helt slik også.. Så hadde ting vært helt perfekt om dagen. Men som regel er ingenting helt perfekt her i livet, og det er egentlig et ord jeg ikke helt skjønner hvorfor eksisterer i det hele tatt. For mange så lager det ordet mer kvalm og vanskeligheter en det gjør bra. Om man ønsker det aldri så mye..
På denne adressen skulle jeg ønske ting var litt mer som det for noen kanskje kan «se ut som», men som plutselig skifter retning totalt bak «fasaden».. Jeg er syk, å jeg hater det ordet.. Å hate er et sterkt ord, og syk er et grusomt. For noen er det et rent h&@:kr&te , for noen høres det å være syk ut, værre ut en det er. Og for noen er det dessverre livets siste stoppested. Faktisk enten om det er på en fysisk eller psykisk måte. Heldigvis er jeg ikke der, og jeg er ikke alvorlig syk. Men! Det å hele tiden klatre i en stige, som du føler du blir dytta ned av hver eneste gang du når toppen, det er ingen god følelse… Å veldig slitsomt!
I fjor delte jeg mye med dere. Og var virkelig dønn ærlig.. Jeg håpte vel at 2018 skulle bli et år uten noe mer en de vanlige forkjølelsene og barnesykdommene. Et år som ikke skulle nærme seg 2018 på sykdomsfronten.. Til tross for at jeg tok med meg en depresjon inn i dette året etter alt jeg opplevde i fjor og fra tidligere i livet, var alt med nyrer og tarmer så i stand som det kunne være, og hodet og tanker var virkelig mye mye bedre… Alt så ut til å virkelig være på bedringens vei, og jeg har storkost meg med å endelig kunne se fremover å glede meg over mer igjen 😀 For HAALLOO !! Jeg har jo egentlig alt jeg trenger rundt meg, så en skulle jo egentlig ikke tro at jeg hadde grunn til å ha noe å stri med sånn egentlig??
For noen uker siden begynte jeg igjen å kjenne smerte og ubehag i magen. Jeg visste det var noe som ikke var som det skulle, men tenkte det aldri kunne være noe lignende det i fjor igjen.. Og tenker fort at det er tarmsjukdommen jeg har, selvom jeg merka stor forskjell på dette også.. For å gjøre en lang historie veldig kort, så skal jeg inn til CT på fredag, for å se om jeg har en ny nyrestein innabords.. Veldig mye tyder på dette, og etter å ha fått utelukka flere andre ting er retningen veldig klar. Det er ikke vanlig å få tilbake så fort, men alt kan jo skje her i livet, det vet man jo! Så jeg kjenner jeg er skikkelig spent og veldig redd på samme tid.. Fordelen nå er at jeg ikke er gravid, og kan få en «bedre» form for behandling. Men likevel.. Hvorfor er jeg her igjen? Den dagen jeg fikk det bekrefta hos legen at det mulig kunne være en ny forbaska stein, knakk jeg helt sammen uten å klare styre meg. Det var som om fjoråret gikk i reprise i hodet på noen sekunder, og hvor 100vis av tanker i tillegg ble vekket til live igjen..
Nå som alt skulle gå så bra ? Jeg går 2 dager i uken hjemme i ulønnet permisjon også for å kunne være ekstra sammen med Julie som enda er så liten. Og med den tanken om å faktisk «ha litt permisjon med henne» også, siden store deler av fjoråret bare ble skylt bort i tårer og lege/sykehusbesøk.. Hooh! Jeg føler liksom ikke dette tar noen ende lenger, å kjenner det er vanskelig å smile i enhvær retning, og være like inspirerende som jeg bruker å iallfall «prøve» å være for dere.. Følte jeg måtte si litt hvordan det egentlig er her om dagen, og håper dere har forståelse for at hodet ikke er helt hvor det pleier å være. For dette var ikke så veldig gøy å være tilbake i viss jeg kan si det på den måten.. Krysser egentlig alt jeg har for at de finner en stein på fredag. For jeg tørr ikke å tenke på hva som kan være årsken til dette viss ikke..
Alt jeg egentlig ønsker, er å «være en god mor for barna mine» <3 Og være sammen med dem så mye som mulig <3 Selvfølgelig må jeg gjøre det beste ut av situasjonen, og det er absolutt ikke sikkert det blir i nærheten av sist nyresten… Men! Det at det hele tiden skal være noe, det er jeg virkelig «DRITT LEI AV» 😅
Setter veldig pris på all støtte dere gir meg. Ord er noe av det fineste jeg får, og selv om jeg ikke alltid er like flink til å få svart på alt, så blir det lest og satt STOOR pris på alt sammen! Tusen takk for at dere lar meg dele så mye, og for at dere har lat meg få vise frem dette eventyret. Eventyr har også noen skyggesider, og jeg legger ikke skjul på mine..
Ønsker dere en fin og god kveld! Selskapet til Julie kommer snart også, men som dere sikkert skjønner, så tar ting litt tid om dagen..
