VELKOMMEN SKAL DU VÆRE !

 


 

– Aldri har jeg lengta mer etter å få møte deg, å aldri har jeg kjent et større savn etter å få deg i armene. Vi vet du er like rundt hjørne, å om ikke lenge er du bare dager unna oss <3 I dag fikk jeg se deg igjen, å tenk at du har stått riktig vei i over en måned å bare venta på å få komme ut! Jeg nyter hver en bevegelse fra deg å vet at du har det bra 🙂 Alt du trenger er å bli bittelitt større å sterkere, så skal du få MASSE kos og kjærlighet <3

 

 

Viss jeg ska være helt ærlig med dere har de siste ukene vært et rent mareritt. Jeg har hatt hyppige nyrestensanfall, å den siste tiden flere ganger daglig som har vært nesten like store som da jeg havna inn på sykehuset første gang med et anfall, og med lenger varighet for hver gang.. Jeg har morfin jeg kan ta, men har ikke følt serlig effekt av dette i det siste, å vært veldig redd for å ta dette også på grunn av at den lille dyrebare i magen skal bli mest mulig skånt. I går havna jeg inn på sykehuset igjen med et stort anfall og i tillegg fikk jeg påvist hydronefrose på legevakta søndag.. Nyrestensanfall er noe av det mest smertefulle et menneske kan oppleve, å jeg tuller ikke når jeg sier jeg heller ville hatt 5 fødsler på rappen en å måtte gå igjennom disse ukene her, nå som jeg vet hvordan min situasjon har vært og er.. 

I mitt tilfelle er nyrestenen alt for stor til å kunne komme ut av seg selv, å må derfor opereres ut/knuses etter fødselen. Ingen ting kan gjøres så lenge barnet er i magen, jeg kan heller ikke få de medisinene som er best mot disse smertene da alt er til for stor risiko for barnet. Det er ikke uvanlig at gravide kan få nyresten, men det er maks uheldig at denne er så stor å derfor skaper ekstra mye problemer som er vanskelige å gjøre noe med.. Legene sier det selv at jeg har vært svært uheldig, å at det er veldig synd med tanke på hva jeg går igjennom. 

Jeg smiler fortsatt å ler enda av en god vits, da jeg nyter for alt det er verdt den stunden jeg føler meg god å ikke kjenner så mye til smertene. Men det er også ekstra tøft å ikke kunne ta seg av å være alene i huset med sønnen sin med fare for anfall, ikke kunne ta han opp som du vil osv osv.. Når du savner å vaske/legge sammen klær på vaskerommet, forklarer vel litt det også.. Thihi ^^ Jeg kan heller ikke kjøre bil når jeg tar de serke tablettene, eller når jeg har vondt, så her er jeg også avhengig av andre..

Når babyen kommer ut kan jeg starte på riktige medisiner frem til jeg skal fjerne stenen. Noe som vil gjøre hverdagen min fungerbar igjen.. Siden det ikke er noe som står om livet til verken meg eller baby kan ikke barnet bli tatt ut før tidligst om to uker (uke 38). Det er best for den å være inne litt til for å legge på seg å bli bedre rusta for utsiden, å det skjønner jeg selvfølgelig kjempe godt !! Selvom jeg også har lov å si at jeg bare skulle ønske de kunne tatt ut barnet slik at jeg kan få følelsen av å ha et verdig liv igjen. Og ikke minst kunne være best mulig i form til å ta meg av et nytt familiemedlem, da jeg føler kreftene bare minker og minker for hvert eneste anfall nå da det blir så mye og intenst.. Men! Jeg gir meg aldri uten kamp, å kjemper til siste slutt!! Jeg gjør alt jeg kan for å forberede både kropp og psyke på det som venter rundt hjørnet til tross for dette! Fødselen kunne jeg ikke vært mer klar for, da jeg vet hvilken god premie som venter å få i armene <3

Aleksander ble født i uke 38, så jeg har et lite håp om at babyen lurer seg ut helt på egenhånd om eller innen to uker, viss ikke så er sjansen veldig stor for at vi får hjelp på veien når ting er som de er, å jeg har fått time til vurdering om å sette i gang fødselen om barnet ikke har kommet innen den tid av seg selv. Alt er best når det skjer naturlig, men jammen er det godt at man lever i 2017 å kan få hjelp om ting blir uutholdelige å svært utfordrende!

Enn så lenge er det bare å holde seg positiv å krysse fingrene for det beste. For meg er det aller viktigst at barnet i magen har det bra, å jeg er virkelig villig å ofre alt jeg kan for at det skal ha det best mulig å bli minst mulig berørt av dette <3 

 

 

– En ting skal du vite lille venn! Velkommen skal du være, å du er høyt elsket allerede!!! Å sjekk den storebroren som venter på deg sammen med oss <3 Jeg gleder meg til å se dere smile sammen!! Å være uenige som søsken også skal være <3 Aller mest gleder jeg meg til det gode livet vi skal ha sammen alle fire! 😀 

 


 

NB!! En siste ting.. denne sangen tørker jeg tårene mine til i kveld, å klarer aldri å høre den kun 2 ganger på rad… Anbefaler dere til å ta dere noen få minutter å lytte til Vidar Johnsen å denne enormt fine teksten <3 —–> https://play.spotify.com/artist/0ifMojSgd2uFsClsUdqkKO <—–

1 kommentar
    1. Så fine bilder! Håper de neste ukene blir bedre! Så kjedelig at nyresteinen er for stor til å gjøre noe med før etter fødselen, ønsker deg masse god bedring og en super helg 🙂

Siste innlegg