Dette er noe jeg har fått flere henvendelser på. Noen tror det er en halvferdig platting, mens andre har tenkt et renseanlegg osv. Det kunne for såvidt vært mange av delene, men det absolutt ingen har gjettet, det er det faktisk 🙂 Hehe….
En sandkasse er hva det er, men et stort lokk i 2 deler. Denne var der da vi flytta inn for 2 år siden. Da eldstemann lå i magen på den tiden og vi var på vei til å bli en familie, passet det utmerket med en sandkasse i hagen! Ikke bare var det en sandkasse, men en utrolig flott en også! Jeg vil tippe den er bygget på noe restemateriale, da materialene egentlig er alt for “fine” til å bli brukt som dette i utgangspunktet. Og siden den tidligere og eneste eieren var tømmermann.
Man kan ha mange frodige planter, busker, idylliske dammer med fisker, osv osv… Men en hage blir aldri like fargerik og full i liv og røre på samme måte uten barnelatter, lek og ablegøyer. Dager som på disse bildene er virkelig fantastiske, og det er da man må klype seg i armen og kjenne om man virkelig lever. Tenk neste år på denne tiden er de både søster og bror som kan leke i sandkassen, og kaste luene utenfor rutsjebanen..
Her ser dere materialet litt bedre på sandkassen. Bedet ved siden som vi laget nylig har vi funnet ut vi vil ha litt jordbær, rabarbra og slikt. Perfekt for barna å kunne nappe litt i senere, og perfekt om vi vil “bygge” det mer i skul for småkryp, eller ha duk over osv. Her går det også an å gå på heller langs veggen og helt bak i bedet på den ene siden. Mange muligheter, og foreløpig har vi kun et par jordbærbusker her.
Hagen blir til litt etter litt, å vi koser oss når vi har ånden til det mellom slaga som jeg sier… Sandkassen er vi veldig glad i å har ikke tenkt å gjøre noe med, da denne garantert vil glede mange småtasser i mange år ^^
Var ikke denne genseren bare lekker ? Med myk Alpakka ull, mini sterk fra “Du Store Alpakka”, lekkert mønster og ikke minst verdens herligste smil er jeg bare nødt å dele disse evigvarende øyeblikkene med dere 🙂 Verdens beste Aleksander, i nydelig mormorstrikk! Info om farge nr kommer lenger nede. Oppskriften finnes i boken “Bystrikk” og genseren er strikket av min kjempe flinke mor <3
Bunnfarge : Lys blå nr : 848. Mønsterfarge hvit nr : 806 og mellombrun nr 824. Brunfargen kan kanskje virke grå på noen bilder på grunn av lyset. Denne er strikket i størrelse 3 år. Aleksander blir 2 år i November, å kan ha glede av denne genseren veldig lenge! Luen har en avtagbar dusk med trykknapp. Denne er kjøpt hos “Camelias hus” på Ganddal. Finnes også i andre farger til info.
Med kjærlighet i hver en maske, har mor laget seg en instagram konto som heter Barnebarnstrikk, hvor hun deler det hun strikker til sine 3 barnebarn. Nå har hun dessverre måtte ta en lengre pause fra strikkingen, på grunn av helsemessige årsaker. Men hun deler masse lekker inspirasjon likevel, av det hun har strikket tidligere for øyeblikket <3
Vet dere hva dette er ? Det klarte ikke jeg å jette da farfar spurte meg her forleden.. Utrolig nok har det med interiør og gjøre, og det for veldig veldig lengesiden. Ja faktisk hører det verken til dette eller det forrige århundre…
Tro det eller ei. Dette er en gammel lysestake! En veldig praktisk en vel og merke.. Men kanskje ikke så praktisk nå i dag ? Spissen du ser i den ene enden er ment å sette denne staken rett i bordet med. Den fungerer på den måten at man setter et lys inn i den fra toppen, og skyver lyset lenger opp ettersom det brenner ned til kanten. Som du ser på bildet er det noen “hull” på siden. Inne i lysestaken er det også en liten trebit med en jern spiker på, som man skyver bort i hullene ettersom man skal få lyset høyere opp når det trengs mer. Veldig kult!!!
Jeg har gjort litt søk på nettet for å finne ut hvor gammel denne er,uten hell. Har sendt mail til et museum for å høre, men det virker som det er vanskelig å få svar nå i ferietidene. Denne tilhører det ene paret mitt med oldeforeldre, og jeg synes det er veldig kult at jeg har hatt en oldefar som samlet på fine ting, og ting som betydde mye for han. Både interiør og gjenstander av betydning generelt.
Denne tøffe hånden er en tobakkspipe fra 1800 talet. Hvor man putta tobakken under tommelen, og trakk inn i enden av “håndleddet”. Kanskje litt halvskummel for noen, men jeg synes det er utrolig stilig at slike “tulle” gjenstander også var å finne på en tid som vi kanskje bare tror var like svart og hvit som det man ser på filmene.. Bilder skulle man se så alvorlig ut som man klarte på, slik at humor og latter er kanskje ikke det første man tenker på når man ser på slekts bilder fra denne tiden.
En annen ting jeg bemerka meg da jeg var å så på disse tingene var denne hylla på veggen. Kan faktisk minne meg om hyller fra den skandinaviske stilen som er så populær for mange. Kanskje Bloomingville hadde en liten bomstringstid på denne tiden også.. Thihih..
Det er kult at det finnes et slikt sted som dette i familien, og det er enormt stilig at en interesse for ting og interiør faktisk kan spores opp veldig langt tilbake i tid. Det er mye av dette som ikke er innenfor alles interesse. Men familiehistorie er alltid og bli en del av ens egen historie.
Det er viktig å vite ting om røttene sine, å jeg ser det utrolig spennende å ta en tur tilbake i tid i ny og ne ^^ Man kan ikke reise forover i tid, men man kan på mange måter reise tilbake … ( På bildet ser du meg, oldemor og oldefar. Jeg husker begge veldig godt, men aller mest oldemor. )
Hvilket forhold har dere til deres røtter ? Tenk så kult at man nå i dag kan finne ut så mye 😀 Viss dere vet noe om disse tingene jeg har vært innom her, blir jeg kjempe glad om dere deler dette med meg i kommentarfeltet 🙂 Eller andre ting fra en tid langt langt borte…
Siden jeg ønsker så gjerne å få gitt noe tilbake til de gode og fantastisk omtenksomme leserne mine, skriver jeg det her også det jeg posta i kommentarfeltet mitt på facebook. ( I forbindelse med -> dette <- personlige innlegget… )
Tusen tusen hjertelig takk for alle de fine, rørende og omtenksomme kommentarene deres !! <3 Det er skummelt å dele slike ting, men jeg valgte å gjøre det å er glad for det. Mye kan se glamorøst ut på bilder, å jeg synes det er viktig å sette liv til bildene også i blant å vise at ting ikke alltid trenger å være et glansbilde, og at i eventyr finnes altid en ond side som skal ødelegge…:( <3
Jeg har et hav av gode folk rundt meg i familien og blandt venner. Men denne gangen trengtes andre krefter, å jeg har dessverre kommet til et punkt hvor det ikke er medisin nok i seg selv med hjelp fra de nermeste rundt….<3Heldigvis har jeg positivt mellom de værste slaga, å har troen på at den hjelpen jeg nå får skal kurere meg til å ha en litt jevnere lys hverdag som før om en stund :)<3 Skulle virkelig ha gitt dere en klem hver og en, å håper dere får lest dette da jeg ikke klarer å få skrevet personlig til alle. Alle kommentarer er lest flere ganger, å jeg er virkelig heldig som har så flotte og snille lesere som dere, som bryr dere så inderlig mye <3 Til de som tror jeg skal legge bort bloggen for en stund, så skal jeg ikke det. Jeg kommer til å blogge så godt det lar seg gjøre, å ser på det som en slags pause fra alt noen ganger 🙂 <3 Inspirasjon blir det, men jeg skal love å ta det litt mer “kuli”, og ikke prøve å klare mange ting på en gang når hodet og kropp ikke klarer det for tiden .. Hehe 🙂 Det å ha troa er det viktigste skrittet sier de, å det har jeg absolutt 🙂 Iallfall når øyeblikkene er lyse :)<3 Tusen takk folkens, en varm klem gjennom skjermen fra meg 🙂
“It`s all about the details..” Pål Børge er veldig nøye når han har bestemt seg for å gjøre noe, å har alltid en prikk over i`en, slik som avslutningen her som dere ser på kanten. Veldig dyktig samboer jeg har 😀 Å som jeg har sakt før, så er jeg helt utrolig takknemlig for at han er en så god høyre hånd for meg som han er når ting har vært og er vanskelige. Han er rå!
Resterende i hagen for sommeren som blir prioritert mest, er å ordne plenen. Dere ser den mangler både jord og frø noen steder, og det er planen å få gjort en helg ute i August. Jord og sand skal blandes, bæres, trampes, og frø skal såes i. Vi har allerede invitert litt familie på dugnad, så jeg tenker det blir jobbings og god mat i godt lag den dagen 😀
Klatrehortensia har vi planta et par steder, i håp om at den skal klatre oppover og dekke steinmuren med tiden. Det er mye som skal gjøres, men vi har også gjort en hel del allerede 🙂 På fremsiden av huset (for oss blir det egentlig nedside) har jeg ikke vist dere stort enda, å der skjer det også ting som dere skal få greie på etterhvert.
Forandring fryder, og vi koser oss med små og store prosjekter ute. Jeg har alltid noen steiner å flytte på, planting eller luking. Han er prosjektleder og bygger i vei, å vi koser oss i hagen både sammen og hver for oss. Om vi skal greie alle planene vi har for denne hagen og huset vårt.. Må vi minst være friske og raske til vi er 150 år og vel så det 🙂 Ideer går man aldri tom for, så det er bare å gripe sjangsen når man har den til en skikkelig arbeidsøkt…!
Okei jeg må virkelig klø meg i øynene.. Ikke over t jeg bodde som jeg bodde, men hvor ufattelig stor oppgradering omgivelsene er nå! De første bildet i dette innlegget er av min aller første hybel. Her hadde jeg soverommet mitt, kjøkkenkrok, stue, gang i et og et lite bad utenom hvor man så og si kunne sitte på do og dusje samtidig.. Utrolig koselig, å jammen har jeg mange gode minner fra denne tiden. Men igjen, jeg synes det er helt rart å se tilbake på hvordan ting var da og hvordan di er nå.
I hybeltiden gikk jeg på videregående og starta videre i lære. Disse bildene minner meg om at vi ikke må sammenligne oss så mye med andre i helt andre livs situasjoner enn oss selv. Nå er jeg mor til 2 barn, har fast jobb, samboer og eier i stedet for å leie. Livet ser helt annerledes ut. Både når det gjelder økonomi og situasjon. Det viser at alt kommer til sin tid og at livet hele tiden handler om valg, og at mål man setter seg gir resultater om man når dem..
Vaskemaskinen i hybeltiden var hjemme hos mor.. Så den fikk jeg bruke om jeg reiste hjem i helgene. Ellers lånte jeg nabo hybelen sin maskin 🙂 Videre flytta jeg inn sammen med en venninne, og hun var heldig med å både ha tørketrommel og vaskemaskin i et eget lite rom. Alt går, å en klarer seg alltid. Man blir mer sparsommelig, å det er mange som lever enda mer primitivt en hva jeg gjorde i min hybeltid. Nå har jeg et eget rom på størrelsen med stua, kjøkken og gangen i hybelen, som kun er dedikert til vasking og klesbretting! Det er et eget paradis i seg selv 🙂
Det er gøy og mimre. Det gjør at en kanskje føler seg enda mer takknemlig, og får en liten aha opplevelse på at tiden forandrer seg mye. Alt til sin tid som jeg nevner tidligere i innlegget, å jeg er utrolig glad for hver en som jeg har hatt 😀 Å det skal sies at hybel livet, var utrolig koselig å spennende! Utrolig hvor mange personer man kunne få plass til rommet du ser bilde av øverst..
God kveld alle sammen, og takk for i går <3 Jeg hadde aldri trodd at det siste innlegget mitt skulle få såå masse positiv respons som det gjorde. ( Innlegget kan leses HER ) Meldinger og kommentarer både på nett og mobil. Utrolig rørende av dere, å jeg er uendelig takknemlig for all støtte, i en tid som jeg skulle ønske smilte litt mer.. Det er skummelt å dele sine innerste tanker og følelser, men jeg valgte å gjøre det likevel. Jeg har alt for mye jeg har lyst til å gjøre at jeg kan la toget gå forbi uten at jeg er med på reisen…
Hovedpoenge var at det har toppet seg helt, med blant annet alt som har skjedd på helsefronten. I tillegg så har jeg et vondt og gnistrende bål fra fortiden som alltid ligger og ulmer, og som typisk nok slår flammer når andre ting også blir vanskelige… Man kan ikke alltid takle alt på en gang, å nå var mitt beger nådd nok en gang. Jeg skal komme meg igjennom dette også, å være rusta mer en noen gang ved målstreken 🙂 Livet er hardt på mange måter. Å uendelig forskjellig for alle. Vet jeg ikke er alene, og at mange dessverre har opplevd lignende og selvfølgelig enda mye verre. I tuneller er det lys ved enden. Det vet jeg! Men akkurat denne virker helt uendelig lang og ekstra mørk. Takk for at dere heier sånn på meg, det gir meg mye, og blir som en liten lykt på veien! Jeg skal gi dere den inspirasjonen jeg kan mellom slaga. Prøver å drømme meg bort på dager som er gode, å nyte det fineste jeg har i livet, nemlig de to herlige og uendelig verdifulle barna mine, samboer og familien min! <3
Avslutter med det samme som jeg avslutta med i sist innlegg, å sier at for hvert tunge løft på denne jorden så blir vi sterkere. Men denne gangen har jeg vært sterk lenge nok å får nå hjelp til å bære vektene videre..
Barna mine fortjener en mor full i energi og glede det aller meste av tiden ! Å det skal jeg virkelig gi dem !!!!!!!! 😀 <3 Tusen takk, fineste dere!!! <3
Det er med tungt hjerte, og tårevåte øyne at jeg skriver dette. Men, jeg vil dere skal prøve å forstå så godt som mulig..
Livet er ikke en dans på roser. Å på noen stilker er det flere torner en andre. Noen roser visner og rotner med jorden, noen har grener som knekker av, mens noen også har grener som vokser ut igjen å blir vakrere og sterkere en de noen gang har vært før.
For å ikke såre noen skal jeg ikke gå personlig inn på andre en meg selv i dette innlegget, men jeg velger likevel å være helt ærlig, å havne innom ting jeg ikke har delt tidligere.
De siste månedene har vært ekstra tøffe. Jeg ble veldig syk midt oppi en graviditet, som gjorde at graviditeten utvikla seg til å bli et høyt risikofylt. Symptomer på kreft i tarmen, med en veldig høy betennelses verdi på noen prøver, i tillegg til at jeg var gravid gjorde at jeg ble veldig prioritert til videre undersøkelser og eventuell behandlig. Midt i dette ble jeg lagt inn med et stort nyresteinsanfall, som også var starten på en periode i et mareritt. Det å være uvitende om hva som egentlig feiler deg, når du har en baby i magen som er godt over hva som er grensa for at et barn kan overleve på utsiden var veldig tøft i seg selv.. Tanker om at babyen i magen kunne mistes prøvde jeg å ikke tenke på, men de var likevel ikke helt fjerne. Alt blir surrealistisk å nesten uvirkelig. Å hvor jeg nå ikke forstår at hodet mitt ikke falt av. Men det er utrolig hva man kan klare når man må, og hvor positivitet faktisk kan gjøre underverker tross alt. Hjemme hadde jeg en annen baby på bare rett over et år, som jeg også så gjerne ville ta meg av så godt som mulig, men som jeg måtte finne meg i å få ekstremt mye hjelp til. Det har vært kjøring med ambulanse flere ganger, innleggelser på sykehus i lengre og kortere perioder, mye smerter, masse tårer og en konstant dårlig samvittighet for de rundt meg og ikke minst for den lille gutten min hjemme. Selv om jeg ikke kunne ha gjort noe med noe.
Jeg fødte midt i sykdommen og trodde dette skulle være et vendepungt på noe fantastisk! Forsovidt så var det også det i en liten periode. Fra slutten av februar og til påskeferien smilte virkelig livet på mange måter. Så starta smertene igjen, å jeg ble lagt inn på sykehuset nok en gang, fikk operert og kunne endelig bli bedre!
Tarmsjukdommen blusset også opp igjen i denne perioden, å jeg fikk sterkere medisiner. (Disse har jeg gått på med en lavere dose siden jeg var gravid og alt starta) Jeg har nettopp fått diagnosen Ulcerøs Collitt , å noe som går igjen med sykdommer som dette er at de blir dårligere når det er stress inne i bildet.
Nå er det over en måned siden jeg var god fra operasjonen, CT´en har i ettertid vist null stein og har friskmeldt meg fra dette.
Så kommer reaksjonen..
Typisk for meg er at jeg sier det går bra, så raser ting gjerne sammen kort tid etter. Jeg vil så gjerne ønske ting skal gå bra etter så mye som ikke har vært bra, og når man ofte viser omgivelsene sine fra en mer glamorøs side er det ikke så lett alltid å godta at ting faktisk ikke egentlig er det bestandig.. Det jeg legger ut en dag i media er gjerne de minuttene jeg bruker på å skrive det der og da. Ja, jeg liker å ha det ryddig å holde orden. Å tror vi har det veldig ryddig på det gjevne til en småbarnsfamilie å være da jeg bruker mye tid på dette når jeg egentlig burde ha slappa av å ikke gjort noe. Men! Hodet mitt føles som en søppeldynge. Med en vond fortid bak meg, og som i det siste bare har innhenta meg mer en noen gang på toppen av alt, er det ikke alltid like enkelt å holdet hummøret oppe, smilet på plass og plutselig så orker en ingenting i det hele tatt.. Det som egentlig er kjempe gøy, og faktisk en lidenskap, det blir et ork. De rundt seg som jeg virkelig forguder for alt i verden, og er så ufattelig glad i, de føler jeg meg kun til bry for og har dårlig samvittighet ovenfor siden jeg ikke er så opplagd som jeg skulle ønske at jeg var..
Når jeg sier at fortiden innhenter meg kan jeg si at jeg har hatt en skikkelig kjip ungdomstid som startet i barndommen. Hvor en av mine nærmeste valgte å snu ryggen og ikke være den støttespilleren og omsorgspersonen den skulle være. I tillegg til å ha en vond tid når jeg gikk på skolen, var ting også kjipe på privaten, noe som gjorde at jeg begynte å slite med selvbilde og selvfølelse. Uansett hvor mange mål jeg når av ting jeg har bestemt meg for, så skal det ikke mye til for at ting raser sammen for tiden, og småting virker plutselig helt håpløse og umulige…
Jeg har blitt oppvokst med at sliten er et ord som ikke finnes, og at pauser tar man aldri før man er helt ferdig med jobben.. I over 10 år har jeg prøvd å oppnå en kontakt som er umulig. Å drømmen om å ha denne personen i livet mitt fortsatt er en drøm jeg bare har mått blåst ut for å klare å iallfall prøve å ha en normal hverdag uten å la tanker om det ødelegge for mye. Mange synes det er sykt at jeg i det hele tatt kunne tenke meg å ha kontakt med denne personen fordi den har gjort meg (og andre) så mye vondt både psykisk og fyskísk gjennom mange år. Men! Jeg har villet tilgi å prøve på ny, siden jeg ikke egentlig vil la meg knekke så lett å har tro på at alle fortjener en ny sjangse om de vil det nok…
La meg kalle det noen gløder fra et bål som bare ligger og gløder, men som plutselig står i full fyr og som det alltid tar en liten stund å prøve å få kontrollen på…
Det som er ekstra vondt, er at denne personen ved flere anledninger befinner seg i media, og hvor en da må tåle å både se og høre at folk hyller en person som en vet har vært så kjip mot en selv og de rundt. Men som man samtidig vet man ødelegger veldig mye for, og i tillegg for andre rundt om man navngir, og gir media full granskning og tilgang til alt. Derfor sier jeg ikke mer en dette.
Det er så utrolig viktig for meg at barna mine får en god og ikke mist trygg oppvekst. Ingen kan vi velge hvor vi blir vokst opp. MEN! Vi som foreldre, kan velge hvordan vi trer ovenfor barna våre, å gi dem den beste oppveksten som mulig! Små barn er aldri skikkelig slemme, det er bare ikke alle som har lært seg forskjellen på rett og galt, noe en skal lære seg hjemme. De skal også lære seg å se på seg selv som veldig verdifulle personer, som skal klare å bli voksne, anstendige mennesker som skal takle denne verdenen utenfor husveggene. Jeg er glad jeg har opplevd mye forskjellig, mye vondt og mye godt. Det er ikke lett å takle utfordringer når du hele tiden har ting som bryter deg ned. Å det er overhodet ikke lett å gå seg en tur når hvert et steg blir to tilbake!! Jeg vet det finnes lys i tuneller, å jeg vet hva jeg må legge bort av tanker for å få en enda lysere hverdag med de rundt meg. Det er bare ikke alltid det er så lett å legge dem bort for en lang stund og av og til havner de utenfor kontroll, slik som de har gjort nå. Hver dag er et ork, og jeg føler meg til bry for alle. Jeg føler barna bare har en syk mor, som gråter mye når de er i seng eller har seg en lur, og som det plutselig bare sa stopp for her forleden dag.. Heldigvis har jeg mange gode folk rundt meg, og heldigvis har vi et ekstremt godt helsevesen når ting kommer til temaer som dette. Jeg lever og ånder for barna mine, samboeren min, familien rundt meg, og drømmene mine!! Min største frykt er å bli lik en person som har gjort over halve livet mitt veldig vanskelig å tungt å komme igjennom på alle mulige plan..
Jeg er meg og den personen seg. I motsetning til den personen, er jeg villig til å ta i mot all den hjelp jeg kan få for å få livet til å smile skikkelig igjen, å føle at hverdagen er nærmere en dans på roser en en som visnet i jorden. For meg er det ikke langt fra tårer til latter egentlig, men jeg trenger litt hjelp til å finne endestasjonen på denne berg og dalbanen. Når man ikke kjenner seg selv igjen, å man vil bort fra alle man egentlig er veldig glad i. Da er det på tide å snu seg tilbake og tenke på alt det vakre man også har opplevd i livet. Å velge å fortsette eventyret. For egentlig så er faktisk alt dette et eventyr! Bare i en virkelig utgave <3
Mens jeg ligger her på magen i sengen og skriver alt jeg tenker på, er alene i huset og egentlig har tid til å slappe så godt av som jeg kan. Så tror jeg at jeg har funnet min måte å slappe av på.. Det er å bruke de små kreftene jeg har akkurat nå på å formidle dette til dere, det gjør at jeg føler meg litt lettere. Det gir meg faktisk litt inspirasjon til å legge bort disse tankene når jeg er ferdig med innlegget å vite at noen kanskje har fått svar på noe de har lurt på. Jeg elsker å dele, å viss jeg kanskje også kan snu tankene til en eller annen person med disse ærlige ordene så er det verdt hver en tåre jeg har felt på tastaturet. Det at jeg sier det er dere lesere sin fortjeneste hele dette blogg eventyret, det er fordi det gir meg så mye glede at jeg har funnet en ting som jeg kan gjøre for å glede mange på en gang. Gi inspirasjon, tips og et innblikk i at alle bilder som legges ut på hele nettet også har sin egen bakside.. Og at et smil også kan skjule det stikk motsatte.
Egentlig burde jeg hatt alt å vært glad for. Jeg har klart å få meg en fantastisk forståelsesfull kjæreste, samboer, utdannelse med beste karakter, fast jobb, flotte kollegaer, hus, bil og nå nylig 2 fantastiske barn !!! Bloggen jeg skriver er en av de mest leste i landet innenfor sin sjanger. Jeg har truffet mennesker jeg har sett opp til gjennom skjermen, tidligere reist verden rundt, følt slum og elendighet på kroppen å sett og følt på hvor uendelig fælt det er å faktisk ha det virkelig vanskelig. Kunne sikkert skrevet uendelig mye.. Å poenget er at jeg havnet ikke i den rennesteinen noen kanskje forventet at jeg skulle.. Fordi jeg ikke gir meg når det er noe jeg virkelig vil å viss det er noen jeg vil gjøre noe for. En lærer sa en gang: lykke til med fremtiden.. Å det var på den tiden jeg hadde som mål å bare klare å stå i alle fagene.. Jeg har gått igjennom mye på grunn av hva en person ikke ville innse at gikk over normalen. Det å bare stikke fra alle problemene det gjør at problemene aldri forsvinner helt, å bålet ligger bare å ulmer som jeg nevnte tidligere…
Etter noen måneder fulle i sykdom, og med en ryggsekk jeg aldri klarer å ta helt av, har reaksjonen blitt for stor til å takles helt alene, å jeg håper ikke det tar lang tid før jeg begynner å føle meg som før 😀 Det skal litt til å takle motgang på motgang, uten å komme seg helt ovenpå mellom slagene. Å jeg gleder meg til å nå toppen av denne bakken, og har et sterkt ønske om at terrenget på toppen kan være lettere en god stund til neste stigning starter.
For hvert tunge løft på denne jorden så blir vi sterkere. Men denne gangen har jeg vært sterk lenge nok å får nå hjelp til å bære vektene videre <3
Barna mine fortjener en mor full i energi og glede det aller meste av tiden ! Å det skal jeg virkelig gi dem !!! 😀 <3
Ingredienser : Avocado, vårløk, mango, agurk, salat, blomkål, sitronsaft, rå laks og sesamfrø. Hell gjerne litt soyasaus over om du ønsker det eller ha i litt opphakka chili. Kan for eksempel også marinere laksen i litt olje, sesamfrø og urter om man vil. Her har jeg kun brukt sitronsaft til å ha over, å det var kjempe friskt og godt!
Jeg blir glad av å se på denne retten!! Gjør ikke du ? 😀 Selv om det er en rett man fint kan spise hele året, syntes jeg den ser så sommerslig ut at jeg kaller den like godt for “sommer laks”. Kjempe godt!!!! Kom gjerne med tilbakemeldinger om du prøver det ut 🙂
Nå som sommeren er godt i gang er det alltid mye salg på alt som skal ut før høst kolleksjoner skal inn både på klær og interiørfront. Kanskje spesielt når det gjelder klær, å man kan gjøre store kupp 🙂 Vi har benytta oss av å handle inn en del til barnehagestart, av yttertøy og forskjellig, å nå var det også Julie sin tur med en påfyll til garderoben. Jeg venter fortsatt på litt i posten til begge, men i dag fikk jeg masse lekkert i posten fra “guttelus.no” til Julie 😀 Litt ironisk å kun handle masse jenteklær på en butikk med det navnet.. Thihi ^^
Var det ikke mye søtt her eller ?!! Gleder meg som en liten jentunge til å kle henne opp i dette 🙂 De vokser fort de små, men Memini er klær som er svært rause i størrelsen og som varer veldig lenge. Flere plagg som er kjøpt til Aleksander i 68, passer enda. (og nå er han strl 86) Uansett er det gøy å finne så mye fint på salg, å iallfall når størrelsen du er på jakt etter 🙂 Her har hun litt å vokse i, å dette var bare enda vakrere i virkeligheten 😀
Med noen søte pyntesko fra Lindex, og et hårbånd fra lille Julies mormor, blir hun en liten prinsesse i dette!! Det er jeg sikker på !! 😀
Med litt mye som skjer om dagen på den ene og den andre fronten føler jeg ikke jeg har fått gitt så mye inspirasjon jeg skulle ønske jeg kunne fått gitt dere. Bilder å dilling gjør jeg litt innimellom, men på grunn av at helsen min ikke enda strekker til som jeg så gjerne skulle ønske (!!) , må jeg fortsatt ta en dag om gangen .. Det er veldig hyggelig av dere å legge igjen så mye fint til meg av kommentarer, å jeg leser hver og en selv om jeg dessverre ikke har fått kunne svare på alle enda. Dere er virkelig snille og gir meg mer en dere aner 😀 Tusen <3lig takk for det !!
Håper dere nyter sommeren og holder dere friske <3 Vi skrives, å jeg har mye spennende på lur ^^ Men alt til sin tid 🙂
