Hjort i sikte, lukta av krutt, eller lyden av masse ender som flakser etter et avfyrt skudd, er noe familien til samboeren min er veldig vant med. Det samme gjelder fisking både i ferskvann og saltvann, med garn eller stang. Han og broren hans er nermest vokst opp ute på tur, og dette er definitivt noe han vil ta videre til sitt eget barn. Av og til skulle en tro at han faktisk tror at barnet kommer sprettende ut med sekk på ryggen, og fluestang i handa… Det hadde isåfall vert en veldig sikker farskapstest! Hehe 🙂 Med andre ord er er han veldig gira på at han skal være med ut på tur tidligst mulig.
Selv liker jeg veldig godt å fiske, og er godt vant med dette, men har aldri hatt noe forhold til jakt. Jeg er født og oppvokst på bondegård, så det å være ute i skog og mark er også noe som står meg veldig nært. Vi hadde alltid mange hytteprosjekter på gang, lekte fjellklatrere uten å ha hørt om at det fantes sikringer og hjelm for slik sport, å tenkte ikke på at en kunne ramle ned å slå seg eller havne utfor alvorligere ulykker… Det var en vanvittig stor frihet, å jeg er veldig glad for at jeg er vokst opp der jeg vokste opp.
Om vi klatra opp i et tre, knakk en gren å ramla ned og knakk armen eller bare fikk et skrubbsår, da lærte vi å være mer forsiktige til neste gang. Det samme om man spikka med lommekniven sin på en pinne i skogen å skar seg. Selvfølgelig kunne en være uheldig igjen, men veien blir også til mens man går.
Jeg er ikke så gammel, men på bare de årene fra da jeg var liten og til nå har det skjedd utrolig mye. Kan vel nesten se på det som revolusjonerende med tanke på all den nye teknologien som er nå i forhold til for 15 år siden.
Husker godt at vi gikk fra dør til dør for å høre om noen ville være med ut å leke. Det var ikke alltid en selvfølge at vi fikk ringe rundt å høre med hustlefonen… Vi fikk pent bruke føttene eller sykkelen.. Nå trenger jo ikke barn verken ringe å avtale eller å gå til hverandre.. De kan jo sitte alene på hvert sitt rom, på hver sin pc å være sammen over nettet. De kan ved hjelp av camera se hverandre, og snakke sammen på mikrofon. Spille spill sammen å gjøre utrolig mye sammen uten å egentlig være SAMMEN om du skjønner..
For all del kan det være veldig gøy for dem der og da, å de lærer nok utrolig mye om data, men jeg tror ikke de lærer så mye om det virkelige livet rundt dem.. Dessverre er det slik at mange barn faktisk bruker det meste av barndommen sin bak en skjerm innenfor en lukka dør.
En ting skal sies, at dette IKKE er barnas feil. Jeg tror mange foreldre der ute har alt for liten tid til barna sine. Mye jobb og karrière prioriteringer, og enkle løsninger for å få hverdagen til å gå opp. Det er nok veldig enkelt å gi barnet en data den kan spille på mens foreldrene gjør andre “viktigere” ting. Isteden for å kle på seg å ta seg en tur i marka samman med barnet å se verden fra en helt annen vinkel. Mye går nok på press på skolen og allerede i barnehagen også. Det som mange har, det vil flere ha, så baller det på seg.. Men i bunn og grunn er det foreldre som gir dette til barna sine tidlig, å som lar de bruke dette som de vil. Vil absolutt ikke ta alle under en kam her, men det er nok desverre at faktum at det gjelder veldig mange, og at det bare gjelder flere og flere.
Dette er absolutt noe som engasjerer meg veldig. Å jeg kunne nok ha skrevet side opp og side ned med dette temaet.. Målet mitt her er ikke å komme noen vei med det sånn sett, men kanskje de som leser det gjør seg noen tanker ? I bunn å grunn er det vertfall hver enkel sitt ansvar hvordan vi lar samfunnet bli. Å ingen kan forandre verden, men alle kan starte med seg selv å tenke på hva vi gjør det til, å det gjelder i alle sammenhenger 🙂
Det er jo litt trist om det skal bli slik at noen barn tror de er i den store villmarken når de står mellom 10 trær og en bringebærbusk bortenfor gata de bor i.. Det er kanskje å sette det litt på spissen, men for noen så ville det kanskje være helt naturlig å tenke slik.. Det er jeg nokså sikker på utifra ting jeg har sett med egne øyne..
Om det enten er fiskeslo, kumøkk, gjørme eller moll. Har ingen blitt alvorlig skada av litt skitt på hendene. Det er heller bare sunt spør du meg.. Å om noen griner av litt møkk på støvlene, synes jeg sannelig det var på tide de ble litt skitne 🙂
Poenget mitt er heller ikke at det skal være nulltoleranse for tekniske ting som ipad eller data. Det er selvfølgelig bare bra å følge utviklingen å lære ting tidlig. Absolutt !! Men synes det skal bli brukt riktig, å ikke være en erstatning for dårlig tid eller litt barneskrik. Det finnes bare så enormt mye mer verdifulle ting å lære å finne på sammen enn kun å sitte foran en skjerm. God fornuft og en variert blanding har jeg veldig god tro på.
Som dere sikkert skjønner tar jeg bilde av alt mulig.. Syns disse bildene kunne passe inn i dette inlegget.
Den gamle flintlocken dere kan se på bildet, er en Pål Børge har etter farfaren sin. Den er helt ufarlig slik den er idag, å er en fin pyntegjenstand her hjemme. Blir ofte brukt i forskjellige bildesammenhenger, som foreksempel her siden det var jakt tema.
Bodyen er fra det norske barne klesmerket Memini, og dyra fra Kremmerhuset.
Om ikke våre barn i fremtiden vil være like engasjerte i jakt og friluftsliv som deres foreldre, besteforeldre og enda flere generasjoner bak dem, skal de vertfall aldri få kunne si at de aldri fikk muligheten. Er det noe som ligger godt til rette i dette hjemmet så er det vertfall det 🙂 Å puter har vi absolutt ikke tenkt å sy dem under armene…
Når det gjelder andre interesser som foreksempel fotball så tror jeg ikke jeg skal bevege meg inn på det området… Det problemet får jeg ta som det kommer om jeg kan si det på den måten…. Thehe 🙂
Dette var det jeg hadde på hjertet idag, å som jeg skrev tidligere kunne jeg ha skrevet veldig mye om mer om dette, men tror det er greit om jeg avslutter her. Ha en super lørdag folkens, så skrives vi snart igjen.
