HJEM KJÆRE HJEM!

Hjemme igjen etter sykehus oppholdet, å det med litt mer info i bagasjen! Undersøkelsen var som kjent ikke noe behagelig, da jeg ikke kunne få beroligende i forkant, men det gikk fint 🙂 Betennelsen hadde gått mye ned, og det er visst vanskelig å stille 100% diagnose før jeg igjen har vært inne til undersøkelse etter fødselen. Jeg fikk en form for behandling jeg kunne begynne på, da legen mente det samme som hun andre at det tyder på en form for ulcerøs colitt. Veldig bra, å jeg ser positivt på dette 🙂 Betennelsen går veldig i bølgedaler, så det blir spennende å se nå når jeg starter på noe om hvordan det vil funke. 

 


 

Når det gjelder nyresteinen er den for stor til å komme ut av seg selv. Denne må knuses, noe jeg får time til i April når fødsel og alt rundt det er over. Alt blir veldig begrenset i forhold til babyen i magen, så her må en bare gjøre det beste utav situasjonen. En ting er iallfall sikkert, de tar utrolig mye hensyn til den lille, å det synes jeg er rørende å veldig viktig. Det lille mirakelet som lever der inne er jeg så ufattelig redd for, å elsker det høyt allerede! En ekstra god grunn til å bite tennene litt ekstra sammen å prøve stå i litt mer for den lille sin skyld <3

 

Jeg får god oppfølging, å skal ha liten terskel for å ta kontakt med legekontoret om jeg merker noe anderledes. Som nevnt fikk jeg en form for behandling for mage/tarm greiene, og om smertene fra nyresteinen blir alt for kraftige, fikk jeg noe som skulle gjøre susen for dette også. Jeg er nå utskrevet fra sykehuset å hjemme i Kvitlyngveien. Føler meg ikke helt 100%, å ting går som sakt veldig i bølgedaler. Det er IKKE lett å skulle ta det med ro når man elsker å ha mye på tapeten, men jeg får bare bite tennene i sammen å være tolmodig. 

 


 

Alt i alt er jeg fornøyd med de svarene jeg kunne få i dag, å glad for å være hjemme igjen <3 Neste gang jeg skal ha meg en tur til sykehuset, håper jeg det er fordi fødselen er godt i gang, og vi skal få hilse på lillesøster eller lillebror 🙂 Det skal ingenting til for å røre meg til vanlig, å bare et lite syn av en nyfødt inne på sykehuset får tårene til å trille nå.. Tenk at jeg er så nære å få møte nok et lite under <3 Det er sant det både sykehus personell og personer som har opplevd et kraftig nyrestein anfall sier, at det kan minne om fødselssmerter, å faktisk være enda verre. Det jeg syntes var forskjellen, var at med kraftige rier, har du iallfall et lite pusterom mellom de høye toppene, men at når nyrestein smetene var på de aller verste, var det ingen gode sekunder å “hvile seg på” i det hele tatt. Onsdag føltes for meg som en stor og lang smerte viss jeg skal si det rett ut, og som jeg håper å satser på at jeg aldri opplever igjen 🙂 I mellomtiden før steinen skal knuses har jeg iallfall noe smertedempende å ta for det om det skulle begynne å bli veldig vont, å slipper nok å kjøre sykebil igjen 😀


 

Dette var en liten oppdatering. Nå vil jeg bare la det bli gode ting, inspirerende ting og søte ting her på bloggen fremover ^^ Jeg vil begynne med å vise det nye garderobeskapet til gangen litt senere i dag, å vise hvor godt fargen vi malte veggene med kommer frem nå når det begynner å bli lysere ute. Vi leker også med litt planer ang konsollbord, egenlaga møbelplaner vi vil sette til live, å enda mer spennende dill ellers til denne adressen som dukker opp i hodene ^^ Jeg er heldig som har en så kreativ og handy samboer, og som jeg sammen kan leve ut mine husdrømmer med på hvert vårt område å kose oss med det begge to 😀 Vi koser oss alle sammen, å jeg gleder meg masse til å kunne være rundt dørene med 2 små som springer etter hverandre å leker, å finner på rampestreker… Så lenge jeg ikke kommer med RM vasene til garasje, bod eller kontor, å okkuperer bordsaga hans med glitter, så er han veldig grei å medgjørlig ^^ Hehe 😀

 

Igjen vil jeg sende en stor og varm takk til alle dere kjære lesere, familie, venner og bekjente for alle gode ord og støtte 🙂 Har absolutt ikke ligget for døden, å det finnes alltid noen som har det verre en oss selv uansett. Men vi har lov å gi beskjed om ting ikke kjennes normale å iallfall om det blir ekstra ille på så kort tid. Jeg har vært innom tema jeg aldri trodde jeg skulle havne borti, å kjenner det har vært tøft både for hode og kropp. Plutselig ballet ting på seg, men nå vet vi hva det er å jeg får den hjelpen jeg kan, og videre ordna skikkelig opp om ikke lenge når ting ikke kan være til risiko for et verdifullt liv i magen 😀

Ha en strålende dag så lenge, å en riktig god start på uken! 😀 Nå gleder jeg meg til Aleksander kommer hjem fra dagmamma, for vi har virkelig mye kos å ta igjen, dere !!!!!!!!! 😀 <3

2 kommentarer

Siste innlegg