Fødselen nærmer seg med stormskritt, å plutselig var jeg høygravid igjen! Jeg merker veldig forskjell på kroppen, å får stadig små tegn om at det ikke lenger er lenge igjen. Babyen har ligget med hodet i bekkenet noen uker allerede, å med Aleksander var hodet helt festa i uke 32, noe legen min bare hadde opplevd en gang før. Så det var tydelig at han var ekstra nysgjerrig på hva som befant seg utenfor hula si ^^ Han kom 15 dager før termindato(som faktisk bare er 3 uker fra hvor jeg befinner meg nå), så jeg er veldig spent på hvor nærme det blir denne gangen eller om det skulle bikker over. Slik kroppen kjentes ut sist var jeg sikker på at jeg kom til å få litt før, da jeg ikke kunne forstå at jeg skulle måtte gå over. Jeg er rimelig sikker på at det heller blir før en etter denne gangen også, men man kan jo aldri vite noe 100% 🙂 Det skjer når det skjer, å det er iallfall ingen tvil om at dette blir veldig, veldig spennende !!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bagene våre er pakka, å siden situasjonen med helsa mi har vært som den har vært i det siste er det også ekstra lurt for meg å være klar i god tid… Kjenner jeg lengter virkelig etter å få møte vår lille prins eller prinsesse <3 Det er rart å ikke vite noen ting denne gangen, samtidig så blir det en ekstra overaskelse å noe jeg er enda mer spent på en det som skjer i tiden rett før jeg finner det ut.. Mange spør om jeg gruer meg til fødselen, da jeg vet litt mer hva jeg går til å har vært gjennom smertene en gang før. Selvfølgelig tenker jeg litt ekstra på det nå når det nærmer seg, men helt erlig kan jeg ikke si at jeg direkte gruer meg heller. Jeg var veldig heldig med å ha en lett og god fødsel sist, men det betyr nødvendigvis ikke at jeg trenger å være like heldig denne gangen. Vondt er det uansett å en kommer ingen vei utenom, så det hopper vi bare i å tar som det kommer 🙂 Jeg er klar, å vil heller si at jeg gleder meg en at jeg gruer meg, da jeg husker godt hvor mye vi snakka om at dette skulle vi definitivt gjøre igjen mens jeg lå med Aleksander på brystet for første gang.. Hihi^^ Det vonne glemmes fort når man får noe som er helt ubeskrivelig godt som “premie” 😀 

Sist gikk vannet hjemme helt uten forvarsel om natten, å Aleksander var ute få timer etter dette. Jeg har ikke planer om bedøvelse, da jeg erfarte sist at det var veldig bra å konsentrere seg om å følge kroppen å “hvile” de gode sekundene mellom de vonde toppene. Jeg er åpen om å følge råd fra jordmødrene, men innstillingen min er iallfall å ha en så naturlig fødsel som mulig denne gangen også. Ingen kan si at det er helt smertefritt å føde uansett om de har bedøvelse eller ikke, å hele opplevelsen er så utrolig individuell… Jeg tenker mye på om jeg kommer til å merke noe i forkant, om vannet går hjemme igjen, om riene starter først, om jeg ikke er hjemme osv osv.. Nå har vi også Aleksander i hus, så her må også noen være klare til å komme om det plutselig skulle begynne på natten. Hehe det er jammen mye rart å tenke på, men det fødes jo barn hver eneste dag, å vi er skapt for å kunne gjøre det, så det må vel gå greit det 🙂 Alt kan skje, men jeg gidder ikke å beskymre meg unødig å høre på alle skremslene der ute… Fødeprogram bare griner jeg av uansett, da det er så sterkt å rørende, å lar meg aldri skremme. Vi vet jo alle om uhyggelig historier som dessverre skjer, noe som er veldig veldig trist! Men man kan ikke gå rundt å tenke sånn om alt. Uansett så kan det ikke annet en å gå som det går, men vi kan krysse fingrene for det beste 😀 

Tenk at Aleksander snart skal bli storebror, og at vi tre skal få et nytt medlem i den gode lille gjengen vår 😀 Er det ikke bare helt fantastisk!!!!??? Jeg tror nesten ikke at det er sant, å er evig takknemlig for at jeg er så heldig å få være en del av dette eventyret! 😀 <3 Barsel tårer, våkenetter, ammetåke, 2 barnsmamma. Jeg er klar for nye utfordringer !! Nå er det vel bare å vente på at den såkalte urkvinnen skal dukke opp, å jeg skal være på`an igjen…. Thiihi ^^