TØRR JEG DELE DETTE?

Okei.. Jeg har vært litt usikker på om jeg skal våge å dele dette eller ikke, da det for noen kanskje kan skape litt reaksjoner. En fødsel er forskjellig for alle, å noen trenger lang tid på å komme seg til hektene.

 


 

Mye har jeg delt med meg ang nyrestensplagene jeg har slitt med, og den kroniske betennelsen i tarmen jeg er under utredning for. Som en jente som egentlig ikke liker å innse at jeg faktisk har lov å si at ting ikke er greit når de ikke er det, valgte jeg her å være helt dønn ærlig om disse plagene i stedet for å late som ingenting … Vi lever i et samfunn hvor “generasjon perfekt” er et regjerende problem.. Å en skal liksom føle en er sytete om en sier i fra at en sliter med noe, så lenge man ikke er så syk at man står å vipper med den ene foten i graven. Alt skal se perfekt ut foran andre, man skal klare alt uten pause, å man får ofte dårlig samvittighet av å sette seg ned å bare se seg om å puste litt ut i noen minutter.. Det er dessverre slik det er blitt for mange, å jeg kan innrømme at jeg ofte kan få følelsen av at jeg ikke er god nok, selv om jeg ikke egentlig burde ha tenkt tanken en gang! Alle er vi gode nok på vår egen måte når vi vet vi har gjort det beste vi kan 🙂 Å hvorfor skal man måtte slite seg helt ut for å få til noe ? Det burde ikke være nødvendig.


 

Etter å ha gått med store smerter over lengre tid, som plutselig inntraff, fikk mor meg en dag til legen etter å ha vært vitne til et anfall.. Hun var hos meg å passet begge guttene, da jeg gikk ned for å hvile meg da det satt skikkelig inn… Heldigvis hørte hun meg nede på rommet, og fikk ringt til legen, da jeg ikke klarte å snakke selv å på legekontoret ble jeg henta i ambulanse kort tid etter jeg kom. Fra den dagen utvikla det som en god stund hadde vært veldig ubehagelig og vondt, til noe verre og uforklarlig. Med mindre du har hatt slike anfall selv, er det vanskelig å forklare nøyaktig hvordan det er. Uansett kan jeg si at det absolutt ikke er noe du ønsker å oppleve, å noe jeg ikke unner noen å få. Jeg har skrevet mange ganger at det er verre enn å føde, å det mener jeg virkelig etter å nettopp ha opplevd begge deler på kort tid. Å jeg sa det både mens riene sto på å rett etter fødselen .. Jeg felte ikke en eneste tåre under selve fødselen, å ga ikke fra meg så mye som en liten tone.. Når det gjaldt den stenen, ble jeg helt desperat av smertene, å selv om jeg prøvde å puste meg gjennom det også, var det helt håpløst! Det ble mye gråt og høye toner når det gjaldt dette for å si det sånn.. 

 

 

For å prøve å forklare littegran, og gi en forståelse av hvordan ting har sett ut, vil jeg gjerne vise dere noen bilder tatt med kort tids mellomrom, som beskriver veldig godt hvordan jeg hadde det før fødsel, når den var i gang, å like etter…. Det første bildet er tatt en dag med veldig hyppige anfall, bare dager unna fødselen… Følte meg ikke god, å jeg ble veldig sliten av å ha en så ustabil hverdag. Både psykisk, og ikke minst fysisk…

 

Videre kommer en snapp jeg tok da jeg var hjemme på permisjon, like før vi dro inn til sykehuset for å føde… Skal love dere at jeg var SJELEGLAD da fødselen virkelig var i gang, å jeg hadde et håp om at ting skulle bli mye bedre etterpå noe som det til nå har vært også 🙂 

 

Jammen fikk jeg tidenes premie, å like etter fødselen og bildet videre en tur i dusjen, så maska slik ut :

 


 

Per dags dato går det kjempe bra, med store bokstaver! Jeg må huske på at jeg nettop har født, å at kroppen ikke kjennes helt i 100 ut enda. Det er lett å gå på en smell, så jeg tar en dag om gangen, å velger å ikke planlegge noe særlig for å roe mest mulig ned med tanke på hele situasjonen. Men! Det ska sies at jeg føler meg helt utrooooolig mye bedre i forhold til alle timene og dagene, ja faktisk ukene jeg har tilbrakt i en sykehus seng til sammen dette året… Det å kunne sitte et helt måltid ved kjøkkenbordet, ligge eller sitte i sofaen en kveld, ta seg en luftetur, å det viktigste av alt (!!!) leke med Aleksander igjen å kunne gi han mat sittende, å ikke liggende fra gulvet.. Det er helt fantastisk!!! Å jammen er jeg sjeleglad for hver en dag jeg slipper de plagene!! Jeg kunne skrevet det 1000 ganger, å  tenker på det flere ganger om dagen.. Jeg har ikke vært døden nær, selv om redselen min har vært innom mer en en gang da jeg ikke visste hva dette var.. 

 


 

Ofte nevner jeg både på bloggen, og til familien og venner hvor heldig jeg føler meg med mye, å hvor glad jeg er i alle jeg har rundt meg 🙂 Det er viktig å kunne tenke slik uten å måtte vinne i lotto, å ikke nødvendigvis måtte oppleve å stå på kanten av et stup før en begynner å åpne øynene rundt seg. Nå ha jeg heldigvis ikke opplevd det akkurat på den måten, men jeg har opplevd at formen kan snu drastisk og momentant. Å at ting jeg har tatt lett på i starten, plutselig var alvorlig.. Vi burde ikke være så ekstremt opptatt av alt vi skal få til hver eneste dag, og at man ikke duger fordi en ikke presterte like bra en hadde håpet.. Nei folkens! Vi burde bli flinkere å ta vare på øyeblikkene i hverdagen, å ta litt mer dag for dag som den er og som den kommer.. 

 


 

I April skal jeg til CT, og de regner med jeg får komme inn til knusing av stenen i April/starten av Mai med mindre det blir skikkelig ille igjen. I mellomtiden nyter jeg hver en dag jeg har med å være smertefri, å beroliger meg med at jeg kan ta smertestillende med god samvittighet om det skulle oppstå noe. Det er ingen tvil om at selve fødselen var starten på noe veldig godt (missforstå meg rett), å at det var den deilige målstreken jeg har hatt i tankene, og gleda meg til flere ganger om dagen de siste månedene 😀 Vi fikk nok et friskt og nydelig barn, å jeg er helt over meg av glede over at akkurat jeg skulle være så heldig å få være mor til disse to <3

Jeg vil avslutte med å takke dere igjen for all den gode støtten i form av hyggelige meldinger, kommentarer og fine samtaler ute når jeg har møtt noen av dere. Det er utrolig hvor mye medisin det kan være i et smil og noen koselige, trøstende ord. SkUlle gjerne ha gitt dere en MEGASVÆR klem alle sammen!! Å håper dere skjønner at jeg setter så utrolig stor pris på dette <3 Tusen tusen takk !!!

 


 

-> Følg gjerne kvitlyngveien.blogg.no på facebook (HER) , for oppdateringer, tips og inspirasjon <-

 


 

#nyresten #smerter #sykdom #graviditet #svangerskap #familie

1 kommentar
    1. Nyrestein er virkelig den verste smerten jeg har kjent..noen gang. Har født tre barn og kan ærlig si jeg hadde gjennomgått fødsel flere ganger istedet…. hadde nyrestein for to år siden og gikk med utvidede stent i tre måneder før stenen kunne knuses….unner ikke min verste fiende så mye som en uke av de månedene… Nyt barseltiden og nydelige barn ☺ ønsker for deg at du slepper flere anfall før stenen kan knuses ☺ koser meg med å følge bloggen din og får masse fin inspirasjon ☺

Siste innlegg