Noen ganger er det ekstra deilig å drømme seg litt bort, og i kveld er akkurat en slik gang.. Hverdagen går ikke, den løper. Det er full rulle, og akkurat slik jeg elsker at hverdagen er sånn egentlig. Mye spennende som skjer, som også resulterer i ekstra deilige pustepauser i slutten av ukene ^^

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men vent! Hadde det bare vært helt slik også.. Så hadde ting vært helt perfekt om dagen. Men som regel er ingenting helt perfekt her i livet, og det er egentlig et ord jeg ikke helt skjønner hvorfor eksisterer i det hele tatt. For mange så lager det ordet mer kvalm og vanskeligheter en det gjør bra. Om man ønsker det aldri så mye..

På denne adressen skulle jeg ønske ting var litt mer som det for noen kanskje kan «se ut som», men som plutselig skifter retning totalt bak «fasaden».. Jeg er syk, å jeg hater det ordet.. Å hate er et sterkt ord, og syk er et grusomt. For noen er det et rent h&@:kr&te , for noen høres det å være syk ut, værre ut en det er. Og for noen er det dessverre livets siste stoppested. Faktisk enten om det er på en fysisk eller psykisk måte. Heldigvis er jeg ikke der, og jeg er ikke alvorlig syk. Men! Det å hele tiden klatre i en stige, som du føler du blir dytta ned av hver eneste gang du når toppen, det er ingen god følelse… Å veldig slitsomt!

I fjor delte jeg mye med dere. Og var virkelig dønn ærlig.. Jeg håpte vel at 2018 skulle bli et år uten noe mer en de vanlige forkjølelsene og barnesykdommene. Et år som ikke skulle nærme seg 2018 på sykdomsfronten.. Til tross for at jeg tok med meg en depresjon inn i dette året etter alt jeg opplevde i fjor og fra tidligere i livet, var alt med nyrer og tarmer så i stand som det kunne være, og hodet og tanker var virkelig mye mye bedre… Alt så ut til å virkelig være på bedringens vei, og jeg har storkost meg med å endelig kunne se fremover å glede meg over mer igjen 😀 For HAALLOO !! Jeg har jo egentlig alt jeg trenger rundt meg, så en skulle jo egentlig ikke tro at jeg hadde grunn til å ha noe å stri med sånn egentlig??

For noen uker siden begynte jeg igjen å kjenne smerte og ubehag i magen. Jeg visste det var noe som ikke var som det skulle, men tenkte det aldri kunne være noe lignende det i fjor igjen.. Og tenker fort at det er tarmsjukdommen jeg har, selvom jeg merka stor forskjell på dette også.. For å gjøre en lang historie veldig kort, så skal jeg inn til CT på fredag, for å se om jeg har en ny nyrestein innabords.. Veldig mye tyder på dette, og etter å ha fått utelukka flere andre ting er retningen veldig klar. Det er ikke vanlig å få tilbake så fort, men alt kan jo skje her i livet, det vet man jo! Så jeg kjenner jeg er skikkelig spent og veldig redd på samme tid.. Fordelen nå er at jeg ikke er gravid, og kan få en «bedre» form for behandling. Men likevel.. Hvorfor er jeg her igjen? Den dagen jeg fikk det bekrefta hos legen at det mulig kunne være en ny forbaska stein, knakk jeg helt sammen uten å klare styre meg. Det var som om fjoråret gikk i reprise i hodet på noen sekunder, og hvor 100vis av tanker i tillegg ble vekket til live igjen..

Nå som alt skulle gå så bra ? Jeg går 2 dager i uken hjemme i ulønnet permisjon også for å kunne være ekstra sammen med Julie som enda er så liten. Og med den tanken om å faktisk «ha litt permisjon med henne» også, siden store deler av fjoråret bare ble skylt bort i tårer og lege/sykehusbesøk.. Hooh! Jeg føler liksom ikke dette tar noen ende lenger, å kjenner det er vanskelig å smile i enhvær retning, og være like inspirerende som jeg bruker å iallfall «prøve» å være for dere.. Følte jeg måtte si litt hvordan det egentlig er her om dagen, og håper dere har forståelse for at hodet ikke er helt hvor det pleier å være. For dette var ikke så veldig gøy å være tilbake i viss jeg kan si det på den måten.. Krysser egentlig alt jeg har for at de finner en stein på fredag. For jeg tørr ikke å tenke på hva som kan være årsken til dette viss ikke..

Alt jeg egentlig ønsker, er å «være en god mor for barna mine» <3 Og være sammen med dem så mye som mulig <3 Selvfølgelig må jeg gjøre det beste ut av situasjonen, og det er absolutt ikke sikkert det blir i nærheten av sist nyresten… Men! Det at det hele tiden skal være noe, det er jeg virkelig «DRITT LEI AV» 😅

Setter veldig pris på all støtte dere gir meg. Ord er noe av det fineste jeg får, og selv om jeg ikke alltid er like flink til å få svart på alt, så blir det lest og satt STOOR pris på alt sammen! Tusen takk for at dere lar meg dele så mye, og for at dere har lat meg få vise frem dette eventyret. Eventyr har også noen skyggesider, og jeg legger ikke skjul på mine..

Ønsker dere en fin og god kveld! Selskapet til Julie kommer snart også, men som dere sikkert skjønner, så tar ting litt tid om dagen..

– Marie