Det er med tungt hjerte og blanda følelser at jeg skriver et slik et innlegg nå.. Føler det er på tide å være litt personlig igjen, da jeg har valgt å ikke skrive så veldig mye om dette i det siste.. Det kan fort bli for mye, men jeg føler likevel dere skal få vite litt nå, siden dere både har vært med på gode og veldig tøffe ting tidligere..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Helsa mi er fortsatt ikke på topp, å dessverre kommer den aldri mer til å være helt som før 2017 heller.. Men, ting kan leves med å jobbes med! Å jeg skal love dere at jeg gjør det jeg kan. Ingen er perfekte, å når det er flere ting som skjer på en gang både i kropp og sinn, så er det ikke lett å bare si en skal gjøre “sånn og sånn” åsså blir det helt bra! 😀 Ting tar tid, å jeg er ikke flink med å være tålmodig på dette feltet.. Helst vil jeg hoppe og sprette igjen, å helst skulle jeg ha gjort det jeg klarer på en måned på en dag.. Thihi ^^ Helt seriøst så vet jeg ikke hvor lang tid jeg bruker på ting nå, som jeg før bare gjorde i en fei uten å tenke. Nå tenker jeg først en god stund, før kroppen skal prøve å utføre handlingen jeg vil.. Å noen dager er det å gjøre vanlige ting UMULIG. Ikke alltid er det slik, og det går VELDIG i berg og dalbane.. Så jeg tørr ikke å planlegge ting uten å tenke at det kan være jeg ikke klarer dette likevel…! 

Det ene har dradd med seg det andre.. Å vanskelige ting jeg fra tidligere i livet har hatt noen lunde kontroll på, har sklidd ut igjen å bare blitt som en ekstra murstein på toppen. Jeg er sykemeldt for øyeblikket å har vært det noen uker nå. Håper selvfølgelig jeg skal klare å komme meg på jobb så fort som mulig, men jeg må nok være mer tålmodig å la dette ta den tiden det trenger å ikke bare fly til værs med en gang jeg har en dag som er litt bedre 🙂 Jeg har mye dura på for fullt igjen med en gang jeg har følt snev av forbedring.. Noe som bare har utsatt prosessen og gjort meg enda svakere om jeg kan si det slik.

Det er rart å tenke på, at jeg fikk det jeg ønska meg mest i verden nemlig to nydelige, friske barn. Som ble tette i alder også! Men at noe av det som også var mest frykta, kom snikende på i samme slengen.. Det å ikke klare å være en god mor å føle seg som en. Det er noe mange kjenner på, og er sikkert helt vanlig også! Fortell meg en mor eller far som mener de har gjort alt perfekt og riktig fra dag en ? Det finnes ikke.. Men! Jeg hadde ikke planer om å bli så syk at jeg føler jeg har stått på utsiden av meg selv, bare sett på at jeg har trengt masse hjelp.. Sett på at jeg har ligget på gulvet mens jeg har gitt barna mat, vært inn og ut av legekontor og sykehus med både barn, og barnepasser på slep osv osv.. 

Det har mildt sakt vært mye, å jeg føler igjen jeg ser på at et år er i ferd med å bare suse forbi uten å klare å gjøre noe annerledes for at dagene skal føles litt mer “normale”.. Det aller dummeste er at jeg hele tiden har dårlig samvittighet for å gjøre ting om jeg endelig har en bra dag! Folk ser meg ikke på det værste, men jeg er redd at folk skal se meg når jeg føler meg noen lunde, eller når jeg faktisk har en helt sykt bra dag!! 😀 Dette tror jeg dessverre veldig mange som er syke kjenner på, å her kommer også fordommene til folk inn.. Vi er så flinke å dømme, å det vet jeg at jeg kan være veldig flink til selv… Vi tror de fleste på det vi ser, å så lenge noen ikke kjører rundt i rullestol eller ser syreskada ut i ansiktet, så tror vi ikke det er noe galt med noen som kan gå på to bein og smile på butikken 🙂 Sikkert veldig mange som kjenner seg igjen her! Å det er så dumt at det skal være sånn! 

Selvfølgelig sitter det nok veldig i hode på mange folk som er syke også, og vi er mange som er flinke til å trykke oss selv ned å gjøre ting verre for oss selv i eget hode. Det å skrive et innlegg om dette kan hjelpe litt i seg selv synes jeg, bare det å få ut litt tanker i en vanskelig tid… 

Friske og raske mennesker som ikke har kjent på følelsen av å være totalt hjelpesløs, bør egentlig bare være veldig glade og takknemlige for det ! 😀 Å heller backe opp de som ikke er det 🙂 Nå er det dessverre mange som utnytter de gode systemene vi har også, å det setter personer med “usynlige” sykdommer i et veldig dårlig lys! Det er kjempe trist, og det gjør meg mildt sakt forbanna!! Og absolutt noe som bare måå settes mer fokus på!!!!

Jeg tror på ærlighet, men samtidig så er det ikke sundt å brette ut alt om seg selv heller. Vi lever i et samfunn med masse forventninger og et stort press fra alle kanter. Det at jeg har valgt å blogge å dele fra det vi gjør til “vårt drømmehjem” gjør ikke alltid saken bedre heller. Jeg har bygget opp en slags fasade, som ikke var meningen fra starten. Men som jeg merker at noen tror er akkurat slik som på et bilde fra Instagram 🙂 Vi deler det vi er fornøyd med, å jeg kan love dere at hjemmet vårt også er fullt i hybelkaniner og ting som slenger. Her bor det tross alt folk, selv om jeg elsker å dille og dalle, å trives best når ting ikke er helt på hall 8 overalt.. Dette viser jeg dere også innimellom, og jeg tror det er litt sundt å la folk se at det også kan skje vonde ting innenfor noen vegger som i noen øyne også kan se veldig bra og problemfritt ut..

Kjenner meg helt skjelven her jeg skriver, men jeg håper det kan være til litt inspirasjon dette også, og ikke MINST en tankevekker!! Noen vil nok kjenne seg igjen, og noen vil kanskje bare se på dette som syt og tullete… Jeg er bare ærlig om ting som mellom glitter og glam er veldig tungt og vanskelig! Og for at jeg i mitt eget hode tenker at vi ikke kan se 100% av hvordan folk har det utifra et lite smil på gata, en snapp, et bilde på instagram eller hva det måtte være. Det som ikke knekker en gjør en sterkere.. Å det har jeg hørt så mange ganger oppigjennom årene nå at jeg synes det er rart jeg ikke har superstore muskler som viser.. Hahaha.. Kanskje en super teit spøk, men ingen har dødd av litt humor mellom “slaga” ^^

Tusen millioner takk til dere som har giddet å lest hele innlegget mitt! Jeg blir helt målløs av at noen faktisk gidder å klikke seg inn på denne bloggen her i det hele tatt 🙂 Det hadde jeg aldri trodd når jeg begynte!! Å når det er sakt, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg starta med bloggen ^^ Innerst inne vet jeg at jeg kunne ha ligget i en seng hver dag siden jeg var liten å bare gitt opp å leve når jeg tenker tilbake.. For det er mye som ikke tåler dagens lys, og som er vanskelig å ha med seg i hverdagen. Men! Jeg fikk meg verdens mest spennende utdannelse ( i følge meg selv ) , verdens beste jobb, lappen, eget hus, og ikke minst min egen familie! Og med en hel drøss av folk rundt meg som jeg er helt uendelig glad i, så skal jeg jammen klare å komme meg best mulig ut av dette til slutt også!! Å som jeg starta dette innlegget med, så kan det iallfall jobbest med og leves med, det som ikke går an å ta helt bort 🙂 <3

Et innlegg jeg skrev for en stund tilbake : “ALT JEG ØNSKER ER Å VÆRE EN GOD MOR” går litt dypere innom ting jeg forteller om her. Da jeg skrev dette, var jeg nesten sikker på at live virkelig ville smile på dette tidspunktet.. 

Jeg vil fortsette å dele ting fra hjemmet, å synes virkelig dette med blogg og Instagram er veldig gøy! Det har liksom blitt min form for “friminutt” om jeg kan kalle det for det.

Tusen takk, alle! Jeg gir meg ALDRI uten kamp.. Men akkurat nå føler jeg meg veldig veldig sliten..

– Marie 

–> Lik gjerne bloggsiden min på facebook <–  

–> @interiorbymarie på instagram <–

#personlig #syk