God dag kjære trofaste lesere. Nå er det lenge siden jeg har skrevet et personlig innlegg som handler om meg, mine tanker og hvordan det går. Dere har følgt meg i tykt og tynt, og på godt og vondt tidligere. Jeg har slitt mye med helsa, og fikk for snart 3 år siden, en kronisk tarmsykdom som jeg alltid må leve med.

Dere vet også at jeg har hatt en vanskelig bagasje med meg fra barndommen, og for en kort oppsummering har det vært veldig mye de siste årene både psykisk og fysisk.

Jeg gir meg aldri! Men i blant kjennes ting ekstremt håpløse.. Det er ikke lenge siden jeg følte at alt var helt fantastisk, jeg følte meg friskere en på lenge og hverdagen var som en dans og herlig sol hver dag. Selvfølgelig med litt regn innimellom, men alt gikk veldig bra.

For noen uker siden var jeg hos legen og starta på noen medisiner som virkelig skulle vise seg å gjøre meg helt i ulage på alle mulige måter.. Det gjorde nytten sin for det som det skulle, men bivirkningene de gav meg var helt på tryne. Humøret kunne gå fra glede til sorg på sekunder og like raskt andre veien.. Jeg har hatt det veldig vanskelig med dette, og  følt at det har ballet litt på seg med forskjellige ting..

Med det hele kommer også dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for ikke å duge. Dårlig samvittighet over å måtte avlyse ting gang på gang, dårlig samvittighet over at jeg ikke har like mye energi ovenfor ungene som jeg normalt sett har. Dårlig samvittighet for at jeg legger på meg når jeg er dårlig, da jeg er mer i ro når jeg er syk en ellers. Mens en dag kan være superfin, kan dagen etter være superdårlig. Det er liksom ikke stabilitet nok..

 

Tanker som at «det skal liksom være noe igjen», «syk igjen», «sykemeldt igjen», «ungene er av de som har en syk mor» osv gjør ikke akkurat ting enklere. Men! Det som er bra er at barna skjelden ser meg som den «syke» som jeg tenker på. Når de er i barnehagen lader jeg opp det jeg kan for å være klar for de når de kommer hjem. Og som to foreldre i huset har jeg en helt fantastisk samboer som er kjempe flink til å avlaste om jeg skulle være veldig dårlig.

Det skal gå bra dette også, men jeg må være tålmodig. Gleder meg til jeg er på andre siden, og kan si jeg er frisk som en fisk igjen! Og håpe at det da varer lenge! Det tenker jeg mye på. For det som er nå det unner jeg ingen å få.

Sminke er faktisk min beste medisin. Noen lag med foundation og mascara er vanskelig for andre og se igjennom. Å det å se frisk ut kan også gi en friskere følelse for meg. Tro det eller ei.

Høsten har ikke blitt dilla så mye med som jeg bruker å gjøre, siden omstendighetene er som de er. Men jeg slår til i ny og ne, når kroppen tillater det. Og storkoser meg med det! Så heldigvis har jeg en hobby og lidenskap jeg trives godt med. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten det ^^

Det viktigste for meg nå er familien min og de søte små. De trenger meg og jeg gjør alt jeg kan for å ta meg av de på en best mulig måte. Ta barna med meg på eventyr når de er hjemme, og ta tiden til hjelp når de er i barnehagen <3

Dette var et lite «sånn har jeg det for tiden» innlegg. Har ikke klart å skrive så mye om hverdagen på en stund, da jeg kom til et punkt hvor jeg følte det var så mye sykdomssnakk. Alle glansbilder har en kjedelig bakside. Og alle interiørbildene fra vårt hjem er ikke alltid like koselige i virkeligheten.

Ha en fantastisk dag alle sammen, og tusen takk for at du tok deg tid til å lese <3 Nyt dagen her og nå. Og gode dager er så utrolig viktige! Vi vet ikke hva morgendagen vil gi.