Kjære alle sammen. I kveld vil jeg gjerne skrive et innlegg om noe som står meg svært kjær. Fingrene løper nærmest over tastaturet av engasjement for dette jeg nå skal skrive om, og med et viktig budskap som har knapp med tid.
Som tidligere bondejente, med stor omsorg for dyr både på land og i vann er jeg veldig klar over viktigheten med dyrehold og hvor store livsverdier dette er snakk om sett i perspektiv.
Jeg er utrolig stolt over å ha vokst opp på gård. Bønder har virkelig min fulle respekt! Nå bor jeg i byggefelt sammen med min kommende mann og våre to små barn. Det er en veldig fin ting det også, men når jeg tenker på barndommen min er det så mange fine ting jeg skulle ønske mine egne barn også fikk se, føle, ta på og oppleve når det gjelder gårdsliv. Ikke bare blir barn fra gårder mer herda og hardføre, de lærer også tidlig om hvordan livets gang er fra fødsel til slutt på en helt annen og spesiell måte. Det kan bare ikke sammenlignes.
Vi er veldig heldige som får dra på besøk til barndomshjemmet mitt hvor jeg har en onkel som overtok drifta etter mine foreldre. Her får barna boltre seg å være i nærkontakt med dyra. I år har vi valgt å ikke dra inn til barndomsgården min i lemmingen grunnet koronasituasjonen. Dette på grunn av at vi på Limagarden har vært for oss selv, og ikke vil utvide “kretsen” mer en nødvendig i denne situasjonen med å være sammen med for mange andre. Gleder meg veldig til dette har roet seg og vi kan se de fine ansiktene på Kjellebakken i Oltedal igjen, som er navnet på garden jeg selv kommer fra.
En annen onkel av meg har sauer på Limagarden. Her kommer det enorme engasjementet jeg nevner i starten av innlegget inn i bildet.
I Gjesdal kommune, like utenfor Ålgård ligger Limagarden. Omringet av vakkert kulturlandskap, finnes forhistoriske bygninger helt tilbake til 1800 tallet som danner denne flotte garden. Her har sau alltid vært en av hovednæringene og garden har røtter helt tilbake til 1600. De siste menneskene som bodde her og hadde drift var 3 søsken. Garden ble av dem testamentert bort til Gjesdal Kommune mot at det etter dem skulle brukes som bygdemuseum, og kommunen overtok dermed i 1986. Her kan man få et godt innblikk i hvordan levestandarden var før i tiden, og hvilke ressurser som ble brukt på denne tiden. Museet har egne sesonger og åpningstider, samt er godt brukt i skoleregi og ellers andre arrangementer som hagelaget arrangerer, 4H osv..
( Fakta har jeg blitt fortalt i løpet av besøk på museumet og noe er hentet fra Jærmuseet.no, hvor det står masse interessant rundt historien til garden. )
Onkel Ola V. Oftedal har i lengre tid hatt sauene sine her på denne garden. Både til å beite ute og inne i sauehuset. Dette er også til stor glede for både besøkende til Limagarden og turgåere. En veldig fin måte for folk å komme i kontakt med dyr på. For familien har dette vært helt fantastisk, og vi er flittig å ser om sauene. Nå i lemmingen har vi vært veldig mye innom, å barna har fått lære å se utrolig mye. De er helt i 100, storkoser seg her og spør ofte om vi kan dra dit.
Nå har det seg slik at bygningen hvor sauene oppholder seg i når de er innendørs på Limagarden trenger er i for dårlig stand for å kunne fortsette med dyrehold. Vedlikehold var noe kommunen forpliktet seg til da de overtok. Jeg stiller meg selv spørsmålene : Limagarden uten dyreliv ?! Uten sauer som beiter i en av landets største sauekommuner ?! På en gard hvor sau har vært hovednæringa i mange 100 år! Nei dette henger ikke på greip spør du meg. Her er viktige verdier, som virkelig bør satses på. Verdier som ikke vokser på trær, og viktige lærdommer fra fortiden. Et sted hvor det er på sin plass at du hører bjellene i bakgrunnen, ser lam kose seg i solen og sauer kose seg med gresset. Mens de vandrer nysgjerrig bort til forbipasserende å snuser litt på små barnehender..
Vi er alle påvirket av en stor verdensomfattende pandemi. Hva hadde for eksempel skjedd om all import ble stengt på grunn av smittefare ? Jeg bare spør. Om en bonde er stor eller liten med drifta si gjør den uansett en helt fantastisk god og VIKTIG jobb, som burde blitt verdsatt enda mer. Et gardsmuseum er kanskje ikke noe i det store og det hele tenker du.. Men, om man tar bort en så stor del av en gard som dyra, ja hva er vel en gard da. Onkel koser seg med sauene sine på Limagarden, er med å bidrar til at mennesker som kanskje sjelden er i nærheten av dyr får oppleve dette på nært hold. Det er så uendelig verdifullt !!
Håper virkelig Gjesdal kommune får øynene opp for viktigheten av dette innen 1. juni, som er da leia går ut grunnet dårlig stand, mangel på vedlikehold. Dyra vil da forsvinne fra denne plassen. Håper de kan se vor viktig det er å bruke penger på å ruste opp noe av det fantastiske Gjesdal har å by på, som igjen gir masse god lærdom og glede for mange.
Tusen takk for at du ga av din tid til å lese dette innlegget. Hadde vært veldig gøy å skapt litt blest og engasjement rundt dette, så jeg blir veldig glad om du deler! Hjelp oss å redd dyrelivet på Limagarden.
Marie Oftedal