EN KNALLBRA NYHET FRA SYKESENGEN, OG NOE SOM ABSOLUTT SKULLE VÆRT BEDRE…

Hei folkens! Nå ligger jeg her nyoperert og helt i ekstase!! 🌸✨

Tirsdag kveld fikk jeg et nyresteins anfall igjen, og i går ble det så ille at sykebilen måtte komme å hente meg atter en gang… Akkurat nå ligger jeg i sykesengen, me masse smertestillande innabords, etter å endelig ha fått en etterlengta operasjon!!!!!😀🌸✨ I steden for å måtta vente til den 19. Mai og laserknusing, gikk de inn manuelt i dag å knuste steinen på en annen måte sånn at bitene nå kan komme ut av seg selv. En annen pasient sin operasjon ble avlyst, så da fikk jeg ENDELIG komme til istedenfor. De har også satt inn en stent jeg skal ha i 2 uker ca, som skal være til hjelp inni der..

Jeg er sjeleglad å føler nesten at jeg har vunnet i lotto!!😀🍾✨ De siste månedene har vært prega av en veldig ustabil hverdag, noe som i tillegg til meg selv har gått utover mange. Nå ser jeg lyst på ting, å så snart jeg får kommet meg hjem igjen tror jeg tiden fremover vil bli kanonbra!!! Å ikke minst kan jeg endelig få være ei fungerende mor for de to herlige ungene mine!!!😀💗 Når det gjelder tarmene får jeg medisiner som for øyeblikket fungerer, så der får det bare gå sin gang når det gjelder utredninga. Skulle egentlig i koloskopi i går, men den ble naturlig nok utsatt på grunn av at jeg havna inn her igjen å ble såpass dårlig. MEN! Hell i uhellet i går så fikk jeg iallfall operert nå, å har skjelden vært gladere enn jeg er nå!!! Nå kan jeg forhåpentligvis endelig begynne å leve normalt igjen !!! 😀💗👏✨

På toppen av alt har det vært et styr uten like på sykehuset, å jeg har dessverre fått oppleve å erfare MYE av det som gjør at helsevesenet ikke har noe særlig godt rykte på seg 😬😠 I et øyeblikk blir du fortalt noe som gir deg litt optimisme, håp og glede, men som i et annet brått blir knust av noen som mener noe annet.. Det å også oppleve ufordragelige leger, hvor sykepleiere beklager oppførselen like etter er lite proffesjonellt synes jeg😔

Det er veldig trist at på det stedet man kanskje trenger smil og positivitet aller mest, er fylt med så mye negative holdninger, sure lepper, urettferdighet og ikke minst falske forhåpninger. Ikke bare har jeg fått dårlig behandling selv, jeg har også vært vitne til veldig mye urettferdighet og frekkheter både på gangen og på dette 5 manns rommet jeg bor og har bodd på. Mens jeg ligger her å skriver skulle foresten hun ene på rommet her få suppe, noe som var problematisk å få til for sykepleieren som skulle hjelpe henne med suppa. Er det bare meg eller er det utrolig nedlatende og ikke minst nedverdigene når sykepleieren puster og peser å sier høylytt til pasienten at dette var håpløst og få til, å at hun ikke vet hvordan dette skal gå når hun skal prøve å gi den stakkars syke damen mat.. Huff stakkars dame 😢 Eller når du gråter i smerte og spør etter smertestillende, du skal få "snart" , og mens du venter hører du de snakker og ler om private ting i gangen i stedet for å bare gjøre jobben sin å ikke la deg vente å vente på de tablettene som du også etter å ha fått må VENTE på at skal fungere…..Nei jeg kunne nok dessverre skrevet side opp og side ned på dette, å kommer sammen med fastlegen til å skrive en klage på mine lengre og kortere 4 sykehus opphold dette året. Om hvor urettferdig ting har vært. Da jeg lå her i svangerskapet ba fastlegen min spesielt om tverrfaglig samarbeid mellom urologisk og fødeavdelingen, men urologisk ville ille høre på noe av det som fødeavdelingen mente når det gjaldt medikamenter til meg med tanke på fosteret. Det var et rent mareritt å ligge her å vite at jeg egentlig kunne hatt det mye bedre om de hadde villet samarbeide litt bedre og hørt på hva fødeavdelinga (som er eksperter på barn i mors mage) sa!🌟 Når det er sakt skal det også sies at selv om jeg synes 90% av personalet her ikke har vært særlig hyggelige, er det nok mye av det som er systemet sin feil. Å selvfølgelig skiller folk seg ut, å noen er jo bare helt fantastiske!! 💗🌟 Det er jeg heller ikke redd for å si til dem, da de virkelig skiller seg ut også.. ☺🌸 Det er veldig leit og ikke minst skremmende at det er så travelt at sykepleierne ikke har tid til pasientene sine. At noen er rausere en andre med medisiner, og at du får følelsen av at rutinene er veldig individuelle….

Selv om jeg er kjempe glad for å endelig ha fått knust steinen, og kan begynne å leve normalt igjen uten alle disse anfallene, klarer jeg ikke helt å la være å skrive litt om det som ikke har vært så greit heller. Jeg synes det er viktig at slike ting kommer frem i lyset, da jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen, og om ingen sier noe kan det aldri bli bedre.

Det er helt fantastisk bra å høre folk si at de fikk utrolig god hjelp på sykehuset, men det er ikke til å stikke under en stol at det er en god grunn til at helsevesenet også har veldig dårlig rykte på seg!! Jeg håper at neste gang det havner en høygravid kvinne med nyrestein inn på dette rommet, får en mye bedre behandling en meg. Og føler seg ivaretatt og ikke bare til bry…. Takk for at dere leste dette innlegget, og takk for all den gode støtten DERE har gitt meg 😀💗🌸✨ (beklager litt skrivefeil, men jeg skriver med mobilen å da går det litt fort i svingene..😅😅)

DA VAR VI SNART I MÅL !

 

Bordpynten er bestemt, detaljene faller mer og mer på plass og jeg begynner å se en ende på det hele. Det er alltid mye man kommer på i siste liten å plutselig skyter ideene inn, som du skulle ønske du fikk for flere uker siden..

 

 

 

 

 

 

I kveld testa jeg ut flere ting på bordet, å typisk nok kom jeg frem til det jeg egentlig hadde planer om fra starten.. Hihi 🙂 Perlemor vaser i forskjellige størrelser, kubbelys, glass, detaljer i rosa og søte små ord, er hint om bordpynten som dere kan se på bildene ^^

 

 

Tenk at denne jenta skal bæres til dåp på søndag! Er det ikke herlig ? En fantastisk koselig dag skal det bli, å vi gleder oss en hel hau !! <3 Jeg ser på dåpen som en veldig fin og trygg ting å “starte” livet til barna med 🙂 Noen ser på det åndelige som det viktigste, noen døper for tradisjonen sin del, og noen begge deler. Alt i alt er det uansett en god mening bak, bygget på trygge verdier og masse masse kjærlighet!

 

 

Lite vet denne solstrålen om at vi skal feire henne på søndag. Vi er snart i mål, å skal iallfall gjøre alt vi kan for at dette skal bli en spesiell og vakker dag hun kan ta med seg videre <3

 

#familie #barn #dåp #diy

BÆ BÆ LILLE LAM…

Bæ bæ lille lam har du noe ull ?

 

Jeg nevnte for dere at vi var en tur å besøkte lamma, inne på gården hvor jeg vokste opp 🙂 Da vi flytta fra for flere år siden, er det utrolig gøy å ha muligheten til å ta turen inn å besøke både kjekke folk og dyr enda. Det er onkelen min som nå driver gården, å gjør en helt utrolig bra jobb !!!!!!! 😀  Her har jeg opplevd veldig mye opp igjennom, å det er litt spesielt å nå se sin egen lille gutt stå å se på sauene slik jeg gjorde for mange år siden.. Hvor ble årene av ?
 

 

 

 

 

 

Gårdslivet savner jeg veldig! Å til tider helt ekstremt.. Hadde det ikke vært for at PB holder meg litt i ørene på dette området hadde vi nok hatt en liten bondegård her i Kvitlyngveien også på hva som hadde vært mulig å fått pressa inn på tomta.. Samtidig må jeg også være ærlig å si at jeg elsker friheten vi har ved å ikke være så enormt bundet som en er som bonde. Jeg husker mye vi ikke kunne gjøre når vi var små på grunn av at vi bodde på gård.. Å måtte ofte avbryte ting for å springe etter dyr som ikke alltid var der de skulle.. Det var heller ikke få ganger at jeg ønska meg bort til et byggefelt osv.. Men! Man ønsker seg alltid det man ikke har, å alt i alt hadde jeg det aller beste rundt meg som barn ved å vokse opp med alt dette rundt meg. Knallbra at noen står i og har dette viktige yrket som sitt levebrød også. Mange tar det nok for gitt hvilken utrolig jobb bøndene faktisk gjør. Snakk om å vie hele sitt liv til jobben, 24 timer i døgnet !! All respekt sier jeg bare. 

Det er sunt å vokse opp på en gård, å man blir både godt herda og lærer livet å kjenne på en helt annen måte. Man får være med på livets gang fra start til slutt i tidlig alder, å man lærer om ansvar, ser ting vokse og gro og vet godt hvor kjøttdeigen i kjøledisken på mega egentlig kommer fra… (Hehe..)

 

 

 


 


 

Barna mine vil aldri få en barndom på samme måten som meg, men jeg kan velge hva jeg vil ta med meg videre fra den, å la de få ta del i noe. Aldri skulle det bli bonde av meg, å nå savner jeg gårdslivet mer en noen gang… Når det gjelder nettopp dette eg er takknemlig for den barndommen jeg fikk på denne gården, å synes det er helt merkelig at jeg nå sitter på det stedet jeg ønska meg til når vi måtte opp grytidlig om somrene å henta kyrne borte i marka for å få de inn til melking.. Eller når vi henta stein, skufla på kuskit og annet som hører med.. Nå savner jeg både fjøslukt å skit i huset.. Alt har sine fordeler og ulemper å jeg er veldig glad for det livet jeg har i dag, og uendelig takknemlig for det jeg har hatt også. Faktisk på godt og på vont 🙂 Alt du opplever er med på å forme deg å gjøre den til den du er. Det gjelder om å sile ut hva du vil ha med deg videre, ta lærdom av det du legger bort, og gjøre det beste ut av det du ikke alltid kan være en del av.


 

 

De siste bildene her er fra da jeg var liten bondejente. Å det aller siste er forsiden av et bondevennen blad fra 1993. Her hadde jeg visst klatra opp på stolen selv for å lese i dette bladet. Det var mye mer spennende en lekene og pynten til mor det som sto i dette bladet ser dere 😀 Thihi..

Man kan ta barna sine bort fra gårdslivet, men man kan aldri ta gårdslivet helt bort fra barna og om du først er født med skit på støvlene, er det vanskelig å vaske det helt bort 🙂 <3 

 -> Følg gjerne kvitlyngveien.blogg.no på facebook (HER) , for oppdateringer, tips og inspirasjon <-

 

#barndom #bondegård #gårdsliv #bonde #gård #familie #barn

 

SÅ VAR PÅSKA OVER FOR I ÅR!

Som jeg skrev i går har vi hatt en veldig fin påske, prega av familiesammenkomster og utflukter med barna. Kjempe kos! Nå ventes først en tvilling konfirmasjon til helgen, som vi gleder oss kjempe masse til, Julies dåp helgen etter og plutselig var det 17. Mai!

 

 

 

Vi har og fått gjort litt ute, å jeg kan nesten ikke vente før jeg kan plante i vei! Det å vente til etter 17. Mai er visst en god huskeregel som jeg fikk erfare i fjor.. Ivrig som jeg var handla jeg massevis av blomster alt for tidlig.. Nå har jeg klart å holde meg til det jeg vet helt sikkert klarer seg på disse gradene, så får det andre vente litt til.

 

 

 

Kameraet har vært en trofast venn som vanlig, å har vært flittig i bruk mellom alt. I dag tidlig tok jeg foresten noen kjempe herlige bilder av Aleksander og Julie sammen, å dere skal selvfølgelig få se disse også. Formen min har vært svingende som den pleier for tiden, å jeg er veldig spent på hva legen sier på onsdag.

 

 

 

 

 

 

 

Med litt inspirasjon og pip fra meg i kveld, ønsker jeg dere en riktig god mandag og alt godt for ny uke !! I morgen skal dere få se litt av den koselige turen vi hadde da vi besøkte alle lamma 😀 Ikke helt innafor interiørets vegger, men absolutt innafor på bloggen!^^ God natt alle sammen, å tusen takk for at dere titter innom ! <3.

NÅR MAN IKKE STREKKER TIL..

Tittei alle sammen ! ^^ Tenkte det kunne være på tide med et aldri så lite og ærlig innlegg om hva som er status om dagen! Jeg har ikke vært så veldig god i det siste, å kjenner at jeg ikke strekker til så godt som jeg skulle ønske.. Vi ønsker vel alle å strekke til mer en vi gjør, men når man i tillegg er syk og i barseltid lyder også fløyta litt annerledes en vanlig. Etter forholdene går det veldig greit. Overraskende bra faktisk, da det i denne situasjonen fort kunne gått mye verre. Jeg er veldig takknemlig for det, men kjenner samtidig at jeg er lei av å ha en ustabil hverdag når det kommer til helsa.

 

I dag var jeg på CT av urinveiene å er veldig spent på hva resultatet blir av det. Jeg har heldigvis ikke hatt noen anfall etter fødselen enda (bank i bordet) å krysser fingrene for at de ikke finner mer en den ene store stenen. Betennelsen i tarmen er nok det som plager meg mest om dagen, og her skal jeg til ny stor undersøkelse helt i starten av mai. Kan ikke si jeg gleder meg, men en undersøkelse er alltid en nærmere målet om å finne ut hva som skjer, å deretter bli bedre, så jeg får bare se det positive 😀 

 

 

 

 

 

Ellers koser vi oss sammen nå når PB har påskeferie, å bruker mye tid sammen med familien. De siste månedene har jeg måttet avlyse mye, å jeg føler virkelig jeg har fått kjenne på å være “hun som alltid feiler noe for tiden” .. Nå er det slik situasjonen min er, å jeg har uheldigvis måttet gå på flere smeller da jeg har pressa meg til å være med på ting som egentlig ikke var lurt å ta ut på.. Bare for jeg har villet så veldig, å prøve å legge til side at jeg ikke er i form. Her om dagen ville søsteren min så gjerne ta med seg Aleksander ut på noe mens jeg kunne være hjemme med Julie å samle krefter.. Jeg ville så gjerne plent være med selv å kose meg sammen med dem, men det endte selvfølgelig med at jeg kom meg til parkeringsplassen der vi skulle, fikk ut begge ungene i vogna, å måtte bare ha de i bilen igjen å kjøre hjem til PB… Da var jeg selvfølgelig kjempe lei med for å ha ødelagt det som skulle være gøy for flere, da jeg ikke bare holdt meg hjemme fra starten… Slike episoder har det ikke vært få av, å det gjør ikke dagen god for hverken meg, barn, samboer eller andre… 


 

Jeg er livredd for å være sytete, å vil jo helst klare normale ting jeg også 🙂 Har skrevet så mangen ganger om at vi ikke må prøve å være så bestemte alltid, å at den såkalte generasjon perfekt ødelegger for så mange og så mye.. Men så klarer jeg ikke helt å innse at jeg har lov å legge meg ned, at jeg faktisk ikke er helt tipp topp. Jeg stiller nok som mange andre alt for store krav til meg selv. Det at jeg var så dårlig som jeg var før jeg fødte, å bokstavelig talt bodde i sengen, å var avhengig av hjelp på mange måter, enten hjemme eller på sykehus, det gjør at jeg ikke føler jeg er “syk nok” nå når jeg ikke er såå dårlig som det.. 

 

 


 

Alt i alt gleder jeg meg til å bli helt frisk, å ikke gå rundt å bekymre meg så mye. Det aller viktigste er barna mine og familien, å det at jeg kan være sammen med de. At jeg skal være i form til å ta meg av ei lita tutte på noen uker å en på 17 måneder i hverdagen, er den største prioriteringen å viss det krever å ikke kunne ut på besøk til alle som inviterer, eller takke nei til å kunne ha besøk, da er det helt greit å jeg har blitt flinkere på å være ærlig både mot meg selv å andre når det kommer til dette. Å se smilet på Aleksander, høre latteren, og se den utrolige omsorgen han har for lillesøsteren sin det er mer verdt enn noe annet! Å en smule smertestillende også ^^ 

 

Det er en tid for alt, å denne tiden vil jeg ta vare på så godt som mulig <3 Om det krever noen ekstra tårer, kamper og litt det å måtte spørre om ekstra hjelp er det slik situasjonen er å jeg må bare gjøre det beste utav det 😀 Heldig er jeg så har en bred familie som kan være her å hjelpe meg sammen med de også! Å det er jo bare helt fantastisk <3 Se på disse herlige ungene da ? Er det rart jeg ikke vil gå glipp av noe som helst med de, eller å vise de rundt til alle ? <3

 


 

Min største drøm her i verden er allerede gått i oppfyllelse med de 3 jeg deler hver eneste dag sammen med, å når alt kommer til alt er jeg ufattelig heldig, å ikke noe annet en det <3

 

 -> Følg gjerne kvitlyngveien.blogg.no på facebook (HER) , for oppdateringer, tips og inspirasjon <-

 

 

VI KAN KOS!

God kveld alle sammen! God lørdagskveld var visst det blitt alt ^^ Med Sauen shaun på skjermen inntok vi sofakroken i skikkelig koseposisjon i kveld før storebrors leggetid. Vi har vært på Vigrestad å kost oss med store og små tidligere i dag, noe som var kjempe gøy og etterlengta 😀 Det er nesten litt rart å tenke tilbake på stunder du har hatt sammen med venner fra du var tenåring, opprørsk å tenkte du aldri skulle ende opp som nå.. Plutselig satt du med samme vennene en lørdag, har noen barn hver på samme alder, drakk kaffe å koser deg med å se på barna leke med hverandre, mens du snakker om oppussing å hverdagen generelt 🙂 Jammen forandrer tid og hode seg, å godt er nå det også ^^ Alt til sin tid, å jeg elsker virkelig den vi lever i nå 🙂

 

 

 


 

Litt lørdagsgodt hører med, å her i huset er det Tom og Jerry kjeksen som er favoritten for disse to… For mor og far er det popcorn som bruker å være helgeknasket for tiden. Kanskje ikke helt tilfeldig da vi endelig har gått til anskaffelse av micro.. Litt farlig også da det bare er noen minutter unna, i stedet for å styre med gryte osv som vi brukte før, og som i tillegg bare resulterte i alt for mye poppcorn som aldri ble spist.. Thehe… 

Avslutter med litt enkel inspirasjon ^^

 

 

Hvordan har helgen deres vært så langt ? Håper dere nyter godt av kvelden, å får en fin søndag i morgen 🙂 Jeg skal iallfall nyte denne kvelden godt i sofakroken, til øynene plutselig begynner å trille ^^


-> Følg gjerne kvitlyngveien.blogg.no på facebook (HER) , for oppdateringer, tips og inspirasjon <-


 

TØRR JEG DELE DETTE?

Okei.. Jeg har vært litt usikker på om jeg skal våge å dele dette eller ikke, da det for noen kanskje kan skape litt reaksjoner. En fødsel er forskjellig for alle, å noen trenger lang tid på å komme seg til hektene.

 


 

Mye har jeg delt med meg ang nyrestensplagene jeg har slitt med, og den kroniske betennelsen i tarmen jeg er under utredning for. Som en jente som egentlig ikke liker å innse at jeg faktisk har lov å si at ting ikke er greit når de ikke er det, valgte jeg her å være helt dønn ærlig om disse plagene i stedet for å late som ingenting … Vi lever i et samfunn hvor “generasjon perfekt” er et regjerende problem.. Å en skal liksom føle en er sytete om en sier i fra at en sliter med noe, så lenge man ikke er så syk at man står å vipper med den ene foten i graven. Alt skal se perfekt ut foran andre, man skal klare alt uten pause, å man får ofte dårlig samvittighet av å sette seg ned å bare se seg om å puste litt ut i noen minutter.. Det er dessverre slik det er blitt for mange, å jeg kan innrømme at jeg ofte kan få følelsen av at jeg ikke er god nok, selv om jeg ikke egentlig burde ha tenkt tanken en gang! Alle er vi gode nok på vår egen måte når vi vet vi har gjort det beste vi kan 🙂 Å hvorfor skal man måtte slite seg helt ut for å få til noe ? Det burde ikke være nødvendig.


 

Etter å ha gått med store smerter over lengre tid, som plutselig inntraff, fikk mor meg en dag til legen etter å ha vært vitne til et anfall.. Hun var hos meg å passet begge guttene, da jeg gikk ned for å hvile meg da det satt skikkelig inn… Heldigvis hørte hun meg nede på rommet, og fikk ringt til legen, da jeg ikke klarte å snakke selv å på legekontoret ble jeg henta i ambulanse kort tid etter jeg kom. Fra den dagen utvikla det som en god stund hadde vært veldig ubehagelig og vondt, til noe verre og uforklarlig. Med mindre du har hatt slike anfall selv, er det vanskelig å forklare nøyaktig hvordan det er. Uansett kan jeg si at det absolutt ikke er noe du ønsker å oppleve, å noe jeg ikke unner noen å få. Jeg har skrevet mange ganger at det er verre enn å føde, å det mener jeg virkelig etter å nettopp ha opplevd begge deler på kort tid. Å jeg sa det både mens riene sto på å rett etter fødselen .. Jeg felte ikke en eneste tåre under selve fødselen, å ga ikke fra meg så mye som en liten tone.. Når det gjaldt den stenen, ble jeg helt desperat av smertene, å selv om jeg prøvde å puste meg gjennom det også, var det helt håpløst! Det ble mye gråt og høye toner når det gjaldt dette for å si det sånn.. 

 

 

For å prøve å forklare littegran, og gi en forståelse av hvordan ting har sett ut, vil jeg gjerne vise dere noen bilder tatt med kort tids mellomrom, som beskriver veldig godt hvordan jeg hadde det før fødsel, når den var i gang, å like etter…. Det første bildet er tatt en dag med veldig hyppige anfall, bare dager unna fødselen… Følte meg ikke god, å jeg ble veldig sliten av å ha en så ustabil hverdag. Både psykisk, og ikke minst fysisk…

 

Videre kommer en snapp jeg tok da jeg var hjemme på permisjon, like før vi dro inn til sykehuset for å føde… Skal love dere at jeg var SJELEGLAD da fødselen virkelig var i gang, å jeg hadde et håp om at ting skulle bli mye bedre etterpå noe som det til nå har vært også 🙂 

 

Jammen fikk jeg tidenes premie, å like etter fødselen og bildet videre en tur i dusjen, så maska slik ut :

 


 

Per dags dato går det kjempe bra, med store bokstaver! Jeg må huske på at jeg nettop har født, å at kroppen ikke kjennes helt i 100 ut enda. Det er lett å gå på en smell, så jeg tar en dag om gangen, å velger å ikke planlegge noe særlig for å roe mest mulig ned med tanke på hele situasjonen. Men! Det ska sies at jeg føler meg helt utrooooolig mye bedre i forhold til alle timene og dagene, ja faktisk ukene jeg har tilbrakt i en sykehus seng til sammen dette året… Det å kunne sitte et helt måltid ved kjøkkenbordet, ligge eller sitte i sofaen en kveld, ta seg en luftetur, å det viktigste av alt (!!!) leke med Aleksander igjen å kunne gi han mat sittende, å ikke liggende fra gulvet.. Det er helt fantastisk!!! Å jammen er jeg sjeleglad for hver en dag jeg slipper de plagene!! Jeg kunne skrevet det 1000 ganger, å  tenker på det flere ganger om dagen.. Jeg har ikke vært døden nær, selv om redselen min har vært innom mer en en gang da jeg ikke visste hva dette var.. 

 


 

Ofte nevner jeg både på bloggen, og til familien og venner hvor heldig jeg føler meg med mye, å hvor glad jeg er i alle jeg har rundt meg 🙂 Det er viktig å kunne tenke slik uten å måtte vinne i lotto, å ikke nødvendigvis måtte oppleve å stå på kanten av et stup før en begynner å åpne øynene rundt seg. Nå ha jeg heldigvis ikke opplevd det akkurat på den måten, men jeg har opplevd at formen kan snu drastisk og momentant. Å at ting jeg har tatt lett på i starten, plutselig var alvorlig.. Vi burde ikke være så ekstremt opptatt av alt vi skal få til hver eneste dag, og at man ikke duger fordi en ikke presterte like bra en hadde håpet.. Nei folkens! Vi burde bli flinkere å ta vare på øyeblikkene i hverdagen, å ta litt mer dag for dag som den er og som den kommer.. 

 


 

I April skal jeg til CT, og de regner med jeg får komme inn til knusing av stenen i April/starten av Mai med mindre det blir skikkelig ille igjen. I mellomtiden nyter jeg hver en dag jeg har med å være smertefri, å beroliger meg med at jeg kan ta smertestillende med god samvittighet om det skulle oppstå noe. Det er ingen tvil om at selve fødselen var starten på noe veldig godt (missforstå meg rett), å at det var den deilige målstreken jeg har hatt i tankene, og gleda meg til flere ganger om dagen de siste månedene 😀 Vi fikk nok et friskt og nydelig barn, å jeg er helt over meg av glede over at akkurat jeg skulle være så heldig å få være mor til disse to <3

Jeg vil avslutte med å takke dere igjen for all den gode støtten i form av hyggelige meldinger, kommentarer og fine samtaler ute når jeg har møtt noen av dere. Det er utrolig hvor mye medisin det kan være i et smil og noen koselige, trøstende ord. SkUlle gjerne ha gitt dere en MEGASVÆR klem alle sammen!! Å håper dere skjønner at jeg setter så utrolig stor pris på dette <3 Tusen tusen takk !!!

 


 

-> Følg gjerne kvitlyngveien.blogg.no på facebook (HER) , for oppdateringer, tips og inspirasjon <-

 


 

#nyresten #smerter #sykdom #graviditet #svangerskap #familie

INTERIØR OG BARSELTID <3

 

 

God torsdagskveld alle sammen! Har dere hatt en bra uke så langt ? Her går dagene alt for fort spør du meg, å barseltiden er snart halvveis allerede!!! Helt utrolig å jeg forstår IKKE hvor tiden blir av.. Det er utrolig koselig med en baby i huset igjen, å jeg prøver å la hvert sekund vare lengst mulig av denne fine tiden. Husdill, blogg og bilder kommer i siste rekke om dagen, men når kameraet alltid ligger tilgjengelig, og når jeg vet at en skitten kjøkkenbenk bare er noen sekunder unna å bli ren klarer jeg ikke holde meg dønn i ro hele tiden ^^

 

 


 

Etter at jeg fikk barn føler jeg at jeg har blitt enda mer effektiv. Ting en kunne la vente litt å utsette før, må bare bli gjort i en fei nå når anledningen byr seg, å en bruker den tiden man har for å få ting gjort.. Jeg føler allerede å merke litt snev av å finne flere triks desto større familien blir, for å få ting til å gå rundt hjemme. Det er rart å tenke på hvor lang tid vi kunne bruke på forskjellige ting før vi fikk barn i forhold til nå.. Bare å høre folk som ikke har barn snakke om at de stresser med å kun ha 3 timer på seg til å lufte hunden, lage seg litt mat og gjøre seg klar til en fest er litt interessant synes jeg, å husker jo selv mange av prioriteringene våre før også … Hihi ^^ Alt forandrer seg ettersom hvilken situasjon en er i, å det er rart å sammenligne med tiden før og etter 🙂 Jeg vet iallfall kjempe godt hvilken hverdag jeg foretrekker, å kunne aldri tenkt meg til å gå tilbake når jeg har blitt en del av denne 😀 Definitivt mer hektisk, men jeg elsker det alt i alt! 😀

 

 

 

 

 

Når det gjelder bloggen synes jeg det er gøy å holde den gående, å elsker å dele med meg. Det er som nevnt før blitt en del av hverdagen, å jeg synes det er kjempe gøy å se at så mange synes det spennende å følge med. Dere er jo blitt en del av hverdagen min dere også, å alle de fine tilbakemeldingene gir meg bare mer motivasjon til å fortsette 😀 Apropos bloggen vil jeg snart dele et større innlegg om prosjektet vi hadde i gangen, i samarbeid med Nordsjö! Dette blir veldig stas å jeg gleder meg til å vise. Så her er det bare å følge med! 😀

 

Ellers prøver jeg å slappe av å nyte tiden så godt som jeg kan mellom besøk og hviler. Søsteren min Trine fungerer fortsatt som dagmamma for Aleksander på dagtid, en liten stund til slik at formen min kan komme seg litt oppom igjen. I går var jeg og Julie oppe hos henne sammen med mormor, og idag var hun og guttene her hos en tur for litt kos ^^ For en herlig gjeng!! De vokser fort, å det blir spennende å se om en stund når Julie også kan leke sammen med de! Men før den tid skal hun bli holdt rundt på å bli kost masse med! Plutselig kommer tiden hvor hun løper av sted å har ikke tid til å sitte så mye på fanget..

I morgen er foressten termindagen her, å vi har allerede fått kost oss med henne i over 2,5 uke! Helt fantastisk, å jeg klamrer meg fast til tiden og øyeblikkene så mye som jeg kan! Aleksander leter etter henne om hun ikke er i stuen, å han oser av empati og kjærlighet for lillesøsteren sin, til tross for at han nettopp ble 16 måneder. Nei jeg kan sikkert skrive det 100 ganger hvor takknemlig jeg er for alt dette <3 Nei folkens! De grunnleggende strøkene vi har malt veggene med i dette huset, tror jeg er grunningen til mye spennende! Vi har et helt liv foran oss, sammen som familie. Å skal virkelig skape et eventyr å se tilbake på, sammen her i Kvitlyngveien!

 


-> Følg gjerne bloggen min på facebook, HER, for inspirasjon, tips og oppdateringer fra hjemmet vårt <-


 

SNAKK OM Å VÆRE HELDIG !!

God fredag alle sammen! Jeg ligger å slapper godt av på soverommet, med lille Julie sovende på magen. Gutta boys er ute å koser seg i hagen, å dagen er egentlig bare helt fantastisk alt i alt! ^^

 

 

I anledning Julies ankomst har vi vært kjempe heldige å fått mye fint til den lille jenta vår! <3 Det var svært få jente klær/ting jeg hadde handla i forkant, da vi ikke ville vite kjønnet, å siden jeg hadde så mye nøytralt til storebror har aldri dette stressa meg. Rosa klær og ting har nå dukka opp mer og mer i form av gaver, å litt små handling, å jeg er bare nøtt til å rette litt ekstra oppmerksomhet mot noen jenter som overrasket helt enormt !!

 

 

Da vi fikk Aleksander var jeg så heldig å havne i en koselig barselgruppe med mange hyggelige mødre og de søte små barna deres <3 Vi har hatt flere treff hos hverandre, og om ikke alle har kunnet samtidig har det alltid vært en gjeng som har møttes likevel å kost seg sammen med barna. Selv om noen er tilbake på jobb, og noen hjemme fortsatt, er det uansett kjempe gøy å kunne holde kontakten oppe videre 😀 <3

 

 

 

Søsteren min, Trine, er også med i samme gruppe å på sykehuset kom hun med en stor og fin bleiekake på vegne av flere jenter i gruppa. For en overraskelse og hilsen !!! Helt enormt hyggelig å omtenksomt <3 Dagen da vi kom hjem med den lille jenta vår kom mannen til en annen jente i gruppa på døren med blomster og en hel kurv med forskjellige ting til den lille og til mor, på vegne av de samme jentene. ER DET MULIG!!!! Jeg er helt målløs, å rørt av at noen kan være sååå snille! 🙂 For en utrolig fin ting å gjøre, å jeg forstår ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette <3

 

 

 

 

 

Tusen tusen takk igjen, snilleste barselfruer !! 😀 Plutselig var jeg her igjen med et nytt lite menneske sovende på magen min <3 Livet er virkelig herlig å jeg elsker å være en del av dette!!

16 MÅNEDER MED GLEDER, UTFORDRINGER OG MINNER!!

Vi har kommet til 6. mars. Det betyr at det er nøyaktig 16 måneder siden jeg ble mor for første gang, og akkurat en uke siden jeg ble mor for annen gang. Det å få lov til å sette 2 friske, å fine barn til verden er helt vanvittig spesielt, å kan ikke beskrives skikkelig med ord. Det å bli foreldre i utgangspunktet har selvfølgelig vært utfordrende, men aller mest har det gitt oss store gleder og en hel drøss av fantastiske, gode minner <3 

 

 

Jeg vil være en streng, men også en rettferdig mor, som ikke skal sy puter under armene men lære dem å bli selvstendige mennesker med ben i nesene 🙂 Det er nok enklere sakt en gjort, men jeg er klar for hver en kamp og utfordring, å skal iallfall gjøre det beste jeg kan. Puter har vi i sofaen å sengene våre, noe som gjør det deilig å lene seg tilbake i for å puste litt med tilbakelente skuldre i trygge omgivelser. Livet er ikke omringet av puter og mykheter overalt i hverdagen ettersom man vokser til, å man kan ofte møte harde stener på veien i stedet.. Det å lære seg å bli sterk nok til å klare å sette disse stenene til side å komme seg fint forbi når de ligger å slenger i veien, er veldig viktig å en god styrke å lære videre til barna sine. Personlig er jeg ikke vant med at godteri eller leker, nye sko, ipad osv løser konflikter å kommer ikke til å være en mor som vil bruke slike ting i fredsforhandlinger heller ^^

 

For meg er det viktig å ta en dag om gangen. Det er mye som ikke blir slik man hadde tenkt, men det er også mye man kan jobbe mot å være bestemt på med seg selv på det jevne om man har ting litt i bakhodet. Alle vil vi foreldre det beste for barna våre, å hvordan vi opptrer ovenfor dem har mer å si en vi kanskje tenker over. Vi er ikke gamle før vi skjønner at verden er fylt av elendighet og frykt, men også at den kan ha masse trygghet og glede. Små øyne og ører kan forstå veldig mye, å små ting kan gi veldig store inntrykk både på godt og på vont. 

 

 


 

Det er ikke mye jeg kan gjøre med hele verden, men jeg kan gjøre mitt beste for at barna mine blir best mulig rusta på veien ut i den <3 

 

Tenk at dette er barna mine folkens!!!! Jeg gnir meg i øynene, å tror nesten ikke det er sant <3 Jeg er bare såååå takknemlig !! <3 Huset har fått både en prins og en prinsesse, en lillesøster og storebror. De har to stolte foreldre, som elsker dem av hele sine hjerter å vil gjøre alt de kan for at barndommen deres blir fylt av trygghet, gode minner og massevis av kjærlighet! Jeg elsker dette livet, å skulle ønske at alle fikk oppleve det samme. Dessverre finnes det også mennesker der ute som velger å snu ryggen til slike nydelige skatter som dette, å det kommer jeg aldri til å kunne forstå…. <3 Jeg føler meg virkelig heldig og rik !!

 


 

-> Du er velkommen til å følge bloggen min på facebook, HER, for oppdateringer, inspirasjon og tips fra hjemmet vårt! <-