Bare digger leiligheten til søsteren min. Hvitt, grått og sølv er farger som også går igjen i dette hjemmet. Med romantiske og koselige detaljer, gjenspeiler søsteren min seg i pynten sin. Vakker, avslappet, elegant og nydelig!! Man føler seg hjemme med en gang man kommer inn døren, og blir møtt med en sjelden fin varme og ro. Alltid like gøy å komme på besøk her, å alltid spennende å titte litt rundt å se på “nye” løsninger, som ofte dukker opp. Hun er veldig kreativ, og liker som meg å dille med pynten og lage ting selv. Kjempe flink, å veldig inspirerende.
Utenom lillebror og bonus søsken, har vi alltid vert 3 søstre. Vi er alle 3 veldig tette i alder (20,22 og 23), noe som bare blir enda gøyere til eldre vi blir. Da vi var små kan vel kanskje diskuteres hvor gode venner vi var… Men jeg er veldig glad for at jeg har de idag! Å ser på dem som gode venninner begge to.
I dag var det lille Tristan sin tur til å komme hjem. Mor og hun andre søsteren min Silje, gjorde det rent og pent i leiligheten, mens jeg ordnet til litt friske blomster i en vase å dekka opp til frokost. Kjempe koselig!
Er det ikke utrolig at det går an å bringe noe så nydelig til verden ??
Hentesettet er strikka av mormoren til Tristan for anledningen.
Når vi kommer og når vi går blir vi alltid møtt av et koselig syn utenfor hos Trine. Her har hun laget til en søt og høstlig dekorasjon rett ved inngangsdøren. Denne passer like godt til høst som til jul, som også snart står for tur.
Tenker det var veldig deilig for dem å komme seg hjem fra sykehuset. Kan tro når Tristan skal begynne å interessere seg for pynten til Trinemor… Det samme blir spennende å se hos meg, men det har sin sjarm det også, å hører selvfølgelig til småbarnslivet
Natt til i går skjedde det et lite mirakel på sykehuset i stavanger! En liten gutt med navn Tristan, meldte sin ankomst og jeg ble tante for aller første gang. Er det ikke fantastisk ? Fra søsteren min begynte å kjenne ting hjemme, til gutten var ute på sykehuset gikk det ca 4 timer Han hadde satt seg godt til rette tidligere i uken, men hadde ikke tid til å vente på at jordmødrene skulle forsøke å snu han. Han ville bare ut, å det forstår jeg godt når han har en så utrolig god mor som har ventet på han. Hele sykehuset snakker om den fantastisk fine setefødselen, å vi er kjempeglade på hennes vegne for at det gikk så utrolig bra for seg! Med sine 2865 gram og 47 cm, kom han som et skudd akkurat en uke før termin. Alt står bra til med begge to, å moren føler seg sprek som aldri før etter fødselen.
For en nydelig liten sjarmør!! Gleder meg utrolig mye til å bli bedre kjent med denne karen her.
Mormor, oldemor, mor og Tristan. 4 nydelige generasjoner. Kjempe stolte alle sammen.
Gratulerer så mye igjen, Trine! Å velkommen til verden lille Tristan.
Gleder meg veldig mye til å ha søsteren min rett oppe i gata over her, å ekstra mye gleder jeg meg til min egen lille prins melder ankomst om få uker. Ser fram mot en veldig spennende tid, å gleder meg masse til å ha permisjon sammen med disse
Om det ikke alltid er lett, prøver jeg å starte dagen med et smil! Da vet jeg at dagen blir så enormt mye bedre, å formen stiger betraktelig. Nå i aller siste del av svangerskapet, tenker jeg på all den gleden som venter om en liten stund, de dagene kroppen sier stopp å jeg kryper istedenfor å gå.
Mye kan skjule seg bak et smil. Å man skal ikke smile seg igjennom alt i livet heller. Farfar sa en gang til meg “når du står opp på morgenen, tenk en posetiv tanke om noen du er glad i, så skal du jammen se at dagen blir bra!!”. Å det er mye sant i det. For uansett er det alltid noen som har det verre enn deg selv, å det som ikke går bra, det går alltid over… Selvfølgelig er ikke alle dager like, å man tenker ikke alltid slik, men det gjelder om å finne noen triks for å holde humøret oppe om en ellers ikke kjenner seg så bra, eller om man har en tøff hverdag. Dårlig hummør + dårlig form, det er ingen bra kombinasjon for noen. Her vet jeg hva jeg snakker om. Selvom bekkenløsning kan være forferdelig, har jeg kjent mye verre ting enn det på kroppen, i form av annen smerte.. Så jeg tror kanskje det er derfor humøret mitt ikke ligger helt på bånn hver gang jeg ikke er så bra, og når ting ikke fungerer slik de skal. Og at jeg hele tiden finner småting jeg kan gjøre istedenfor å sitte der å telle timer til fødselen. Alle kan vi selvfølgelig kjede oss i blant, det tror jeg bare er sunt også. Men jeg skulle nok ha vert ganske så bevisstløs, eller sovende om jeg ikke kunne gjort noen verdens ting. Så lenge jeg har øyne, hørsel og hendene i behold, da er det alltid noe å finne på. Det gjelder bare å være kreativ.
Idag sto jeg opp kl 04:30, og hadde allerede ligget nesten en time å vridd meg. Fikk absolutt ikke sove igjen. Da var det bare en ting å gjøre! Starte dagen, å heller ta seg en kvil senere om jeg blir veldig trøtt igjen. Nå ligger jeg i sofaen, med masse puter under rygg og føtter og ser på Farmen fra igår, sammen med hekle tøyet mitt, ipaden og masse kalt vann
Ellers, senere idag skal jeg sammen med søsteren min Trine, kose oss sammen med farmoren vår. Vi er veldig heldige som har så oppegående og spreke besteforeldre som vi har, å synes det er kjempegøy at de også skal være en del av livene til våre barn som snart melder ankomst. Farmor ble 70 år i fjor, å er like sprek og aktiv med ting som hun alltid har vert. Ikke så lenge siden hun ble pensjonist, etter 43 år som lærer..
Det å bli pensjonist er ikke for alle å drikke kaffe, spise kake og kose seg. Snarere tvert i mot for farmoren vår. Hun og farfar flyr stadig rundt å hjelper folk som trenger det, og engasjerer seg i alle mulige prosjekter og arbeid. De har gjort veldig mye bra for veldig mange mennesker, men jeg tror det er viktig at også dem kan puste litt i mellom. Tenk så spreke oldeforeldre !! Jeg føler liksom ikke at den tittelen passer helt til dem enda… En ting er at min mor skal bli mormor, men at henner mor, og farmor og farfar skal bli oldeforeldre! Det er ganske rart synes jeg. Men utrolig gøy også, å ikke alle som får oppleve.
Ha en super mandag folkens, tenk på noen du er glad i å start uken med et stort SMIL !!
Hvem skulle tro at da jeg var så heldig å bli gravid, var lillesøsteren min allerede 3 uker på vei?
Husker det som om det var igår da hun fortalte meg om graviditeten. Vi var ute å gikk tur en kveld da hun bare hadde noe hun måtte fortelle meg. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det var den nyheten hun skulle komme med. Det var urolig gøy, å siden det var helt i starten på turen, fikk vi masse nytt å snakke om. Kjempegøy, og veldig spennende!
Det jeg visste, og som hun senere skulle få vite, var at jeg og Pål Børge hadde veldig lyst på barn, å bare gikk å ventet på at det skulle skje noe… Det som er morsomt å tenke på i ettertid, er at da hun fortalte meg om sin graviditet, var jeg også gravid uten å vite det helt enda. Jeg fortalte henne at vi prøvde, å vi snakket om at det hadde vert veldig morsomt om det hadde skjedd at vi gikk gravide samtidig. Men hva er oddsen for at det skulle skje liksom..?
Noen uker gikk, morgenen kom hvor testen min viste positiv, men jeg valgte å lyve til søsteren min når hun spurte meg om det hadde skjedd noe… Vi ville vente til vi vertfall var over 2 måneder, med å si det til nærmeste familie. Vi vet at det er lurest å vente til 3 måneder, men hadde det skjedd noe hadde vi nok fortalt familien om det uansett, så vi tenkte det ikke gjorde noe å si det til dem da. Siden mine foreldre allerede da visste at de skulle bli besteforeldre til søsteren min sitt barn, var ikke trangen med å si det med en gang like stor. Så det hjalp litt på
Det ble mye latter og glede da vi fortalte det til foreldre og søsken. På den tiden trodde vi det var 2 uker som skilte oss, men når vi begge har fått litt rettere termindatoer senere er det altså 3 uker nokså nøyaktig. Kjempemorsomt, å veldig gøy!
Folk har spurt mye, men som jeg i tidligere innlegg har skrevet, ville vi ha litt ting på plass først. Det ble ikke mindre snakk når søsteren min kom offisielt ut med sin graviditet.. Å jeg følte nesten det sto stempla gravid i panna mi når folk begynnte å spørre enda mer om ikke vi også skulle gi gass snart.. Da sa jeg at det er en tid for alt, og at det skjer nok en gang det også, mens jeg bar på vår egen lille hemmelighet i magen
Når alt kom for en dag, ble folk veldig overassket, å lurte selvfølgelig på om vi hadde avtalt dette Men det er så tilfeldig som det går an å bli Jeg tror det er en mening med alt, og er sikker på at det var en mening med at det skulle skje på samme tid. Det vil vertfall vise seg.
De siste årene har vi fått mange kommentarer på at vi er så utrolig like, å spørsmål om vi er tvillinger. Det er 3 år som skiller oss, så det er veldig morsomt når folk spør. Vi har ledd mye av dette nå i graviditeten.. For heller ikke en gravid mage skulle få lov til å skille likheten fra hverandre….
Sist uke tok vi litt bilder sammen, som du kan få en liten titt av her. Jeg med mine 33 uker, og hun med sine 36.
Ikke bare bærer vi på hver vår gutt, men søsteren min har også fått seg leilighet over veien, og en gate opp fra der hvor jeg bor. Nå er det bare å krysse fingrene for at alt går bra for begge småtrolla i magen, å glede oss over den spennende tiden vi har i møte.
Hjort i sikte, lukta av krutt, eller lyden av masse ender som flakser etter et avfyrt skudd, er noe familien til samboeren min er veldig vant med. Det samme gjelder fisking både i ferskvann og saltvann, med garn eller stang. Han og broren hans er nermest vokst opp ute på tur, og dette er definitivt noe han vil ta videre til sitt eget barn. Av og til skulle en tro at han faktisk tror at barnet kommer sprettende ut med sekk på ryggen, og fluestang i handa… Det hadde isåfall vert en veldig sikker farskapstest! Hehe Med andre ord er er han veldig gira på at han skal være med ut på tur tidligst mulig.
Selv liker jeg veldig godt å fiske, og er godt vant med dette, men har aldri hatt noe forhold til jakt. Jeg er født og oppvokst på bondegård, så det å være ute i skog og mark er også noe som står meg veldig nært. Vi hadde alltid mange hytteprosjekter på gang, lekte fjellklatrere uten å ha hørt om at det fantes sikringer og hjelm for slik sport, å tenkte ikke på at en kunne ramle ned å slå seg eller havne utfor alvorligere ulykker… Det var en vanvittig stor frihet, å jeg er veldig glad for at jeg er vokst opp der jeg vokste opp.
Om vi klatra opp i et tre, knakk en gren å ramla ned og knakk armen eller bare fikk et skrubbsår, da lærte vi å være mer forsiktige til neste gang. Det samme om man spikka med lommekniven sin på en pinne i skogen å skar seg. Selvfølgelig kunne en være uheldig igjen, men veien blir også til mens man går.
Jeg er ikke så gammel, men på bare de årene fra da jeg var liten og til nå har det skjedd utrolig mye. Kan vel nesten se på det som revolusjonerende med tanke på all den nye teknologien som er nå i forhold til for 15 år siden.
Husker godt at vi gikk fra dør til dør for å høre om noen ville være med ut å leke. Det var ikke alltid en selvfølge at vi fikk ringe rundt å høre med hustlefonen… Vi fikk pent bruke føttene eller sykkelen.. Nå trenger jo ikke barn verken ringe å avtale eller å gå til hverandre.. De kan jo sitte alene på hvert sitt rom, på hver sin pc å være sammen over nettet. De kan ved hjelp av camera se hverandre, og snakke sammen på mikrofon. Spille spill sammen å gjøre utrolig mye sammen uten å egentlig være SAMMEN om du skjønner..
For all del kan det være veldig gøy for dem der og da, å de lærer nok utrolig mye om data, men jeg tror ikke de lærer så mye om det virkelige livet rundt dem.. Dessverre er det slik at mange barn faktisk bruker det meste av barndommen sin bak en skjerm innenfor en lukka dør.
En ting skal sies, at dette IKKE er barnas feil. Jeg tror mange foreldre der ute har alt for liten tid til barna sine. Mye jobb og karrière prioriteringer, og enkle løsninger for å få hverdagen til å gå opp. Det er nok veldig enkelt å gi barnet en data den kan spille på mens foreldrene gjør andre “viktigere” ting. Isteden for å kle på seg å ta seg en tur i marka samman med barnet å se verden fra en helt annen vinkel. Mye går nok på press på skolen og allerede i barnehagen også. Det som mange har, det vil flere ha, så baller det på seg.. Men i bunn og grunn er det foreldre som gir dette til barna sine tidlig, å som lar de bruke dette som de vil. Vil absolutt ikke ta alle under en kam her, men det er nok desverre at faktum at det gjelder veldig mange, og at det bare gjelder flere og flere.
Dette er absolutt noe som engasjerer meg veldig. Å jeg kunne nok ha skrevet side opp og side ned med dette temaet.. Målet mitt her er ikke å komme noen vei med det sånn sett, men kanskje de som leser det gjør seg noen tanker ? I bunn å grunn er det vertfall hver enkel sitt ansvar hvordan vi lar samfunnet bli. Å ingen kan forandre verden, men alle kan starte med seg selv å tenke på hva vi gjør det til, å det gjelder i alle sammenhenger
Det er jo litt trist om det skal bli slik at noen barn tror de er i den store villmarken når de står mellom 10 trær og en bringebærbusk bortenfor gata de bor i.. Det er kanskje å sette det litt på spissen, men for noen så ville det kanskje være helt naturlig å tenke slik.. Det er jeg nokså sikker på utifra ting jeg har sett med egne øyne..
Om det enten er fiskeslo, kumøkk, gjørme eller moll. Har ingen blitt alvorlig skada av litt skitt på hendene. Det er heller bare sunt spør du meg.. Å om noen griner av litt møkk på støvlene, synes jeg sannelig det var på tide de ble litt skitne
Poenget mitt er heller ikke at det skal være nulltoleranse for tekniske ting som ipad eller data. Det er selvfølgelig bare bra å følge utviklingen å lære ting tidlig. Absolutt !! Men synes det skal bli brukt riktig, å ikke være en erstatning for dårlig tid eller litt barneskrik. Det finnes bare så enormt mye mer verdifulle ting å lære å finne på sammen enn kun å sitte foran en skjerm. God fornuft og en variert blanding har jeg veldig god tro på.
Som dere sikkert skjønner tar jeg bilde av alt mulig.. Syns disse bildene kunne passe inn i dette inlegget.
Den gamle flintlocken dere kan se på bildet, er en Pål Børge har etter farfaren sin. Den er helt ufarlig slik den er idag, å er en fin pyntegjenstand her hjemme. Blir ofte brukt i forskjellige bildesammenhenger, som foreksempel her siden det var jakt tema.
Bodyen er fra det norske barne klesmerket Memini, og dyra fra Kremmerhuset.
Om ikke våre barn i fremtiden vil være like engasjerte i jakt og friluftsliv som deres foreldre, besteforeldre og enda flere generasjoner bak dem, skal de vertfall aldri få kunne si at de aldri fikk muligheten. Er det noe som ligger godt til rette i dette hjemmet så er det vertfall det Å puter har vi absolutt ikke tenkt å sy dem under armene…
Når det gjelder andre interesser som foreksempel fotball så tror jeg ikke jeg skal bevege meg inn på det området… Det problemet får jeg ta som det kommer om jeg kan si det på den måten…. Thehe
Dette var det jeg hadde på hjertet idag, å som jeg skrev tidligere kunne jeg ha skrevet veldig mye om mer om dette, men tror det er greit om jeg avslutter her. Ha en super lørdag folkens, så skrives vi snart igjen.
Idag er det allerede 1. september. Og den første høstmåneden starter. Mange tenker gjerne at høsten er en trist årstid. Og blir ofte forbundet med at det er mye surt vær, kveldene blir mørkere, dagene kortere og det blir kaldere i luften. For min del synes jeg bare høsten blir koseligere å koseligere.
Det å være ute å nyte fine dager på sommeren er selvfølgelig helt magisk! Men det å kunne lene seg tilbake i sofaen, godt å varmt inne, med en varm kopp kaffe/kakao, mens værgudene hamrer fra seg ute, det har sin helt egne sjarm det også! Dessuten liker jeg veldig godt å ta bilder i ruskevær, så noen ekstreme dager hører med det også
Høsten er også tid for sesongpremièrer på de feteste seriene og for høstnytt rundt om i butikkene.
Her i Kvitlyngveien går vi en ekstra spennende høst i møte Magen min vokser, Pål Børges plass i sengen blir mindre, og for hver dag som går er vi nærmere å få hilse på det lille vesenet som bor i min mage.
(Bildet er tatt for litt over 2 uker siden. I slutten av uke 27)
Har alltid ønsket meg barn, og har alltid drømt om å få barn tidlig. Men! Jeg har alltid villet ha forskjellige ting på plass før jeg ville bringe et barn til verden. Dette har litt med å gjøre hvordan jeg selv har vokst opp, å hvordan jeg vil at framtiden for mine egne barn skal se ut.
Det er veldig mange forskjellige meninger på dette området. Selvfølgelig opp til hver enkelt, og også veldig personlig. Andre vil ikke ha barn i det hele tatt, å det er opp til dem selv å velge det. Noen bringer også barn til verden oppi sin egen alvorlige livs situasjon, å det er vertfall ikke rettferdig for barnet.
Noen mener man må være i midten av 30 årene minst, fordi man liksom egner seg bedre som forelder når en er skikkelig voksen med masse erfaringer bak seg. På grunn av at livene til folk er så enormt forskjellige, betyr det ikke nødvendigvis at en person i midten av 30 årene har mer orden på livet sitt enn en person i starten av 20 årene. I mange tilfeller kan det være totalt motsatt. Å hvilke erfaringer du tar med deg i livet trenger ikke nødvendigvis å dessverre ikke være avhengig av alder heller.
Jeg har flere ganger vert i diskusjoner der personer mener en bør reise mest mulig å oppleve mest mulig av livet før en får barn. Akkurat som at det å få barn er en negativ og ødeleggende ting ? Før jeg var 19 år, hadde jeg vert halve verden rundt. Fått masse intrykk både på godt og på vondt. Alt fra den tykkeste slummen i Brazil, bakgater i Rio de janeiro, hvite idylliske strender og luksus, til den største muren i Kina. Hatt småturer i forskjellige land i Europa å fått masse kjekke og minnerike opplevelser. Men når mener folk egentlig at en kan si en har reist nok før en får barn ?
For meg handler ikke livet om å reise mest mulig, være på de villeste festene på Aya Napa hver eneste ferie, eller stikke på byen å drikke meg sanseløs hver fredag og lørdag..
Jeg mener ikke at det er noe galt i å ta seg en fest, eller at jeg aldri mer skal reise noe sted, men om man skal gjøre slike ting hver eneste gang en har fri, blir vel ikke gleden helt den samme etterhvert ? Jeg mener, om man foreksempel legger ut på en reise hver ferie, blir det nesten som en selvfølge at feriene går til reiser. Å om man plutselig ikke skal noe en ferie, så blir det kjedelig å være hjemme fordi en ikke er vant til å finne på ting rundt seg Det samme om man fester med venner hver fredag og lørdag. Da blir det plutselig veldig kjedelig om det er ingen som kan ut en av dagene.. Å i lengden ender du opp med å sitte igjen med null.. Hadde jeg fortsatt å festa like mye som før, reist på turer hver ferie, alltid følgt siste mote hadde jeg aldri hatt råd til hus, interiør og de tingene jeg sitter igjen med nå, i en alder av 23 år.
Jeg har tida vert ute å festa.. Å om du stiller spørsmålet til hun som oppdrog meg, så mener nok hun at jeg har hatt min dose, og desto mer til.. Å det fra en mor som har måtte tåle veldig mye..
Det som heller betyr noe, og som livet handler om for meg, er familien og de rundt meg. Det er ikke alle som er så heldig å i det hele tatt ha en familie, å det er ikke alle familier som klarer å ta like godt vare på hverandre. I min familie har vi prøvd litt forskjellig, å for meg er det de små fine øyeblikkene som betyr mest.
Gleder meg så utrolig mye til å bli mor, å det å se et nytt liv vokse opp, og spre en helt ny glede i livene våre. Ikke minst gleder jeg meg til å starte familie med han som betyr så uendelig mye for meg. Å se hvordan vi sammen skal være foreldre.Målet vil ikke være at barnet alltid skal være først ute med den siste moten, de kuleste tingene, å alltid måtte få det den peker på. Men å gi den alt det vi kan av omsorg å kjærlighet, det tror jeg er den største og viktigste investeringen for fremtiden, og som vil bli mer til bruk senere i livet en alle de kuleste materielle tingene…. Jeg vil selvfølgelig ikke at mitt barn skal bli utstøtt å aldri ha noe, men har troen på en god balanse.
Tenk at jeg kjenner folk som i det hele tatt tørr å si at de blir veldig skuffa å sure om de ikke får det de ønsker seg til jul og bursdagen..Da er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke fikk alt jeg pekte på da jeg var liten, å faktisk er takknemlig samme hva jeg får. Og forventer heller ikke å få noe som helst.. Meeeeen en god dose pinnekjøtt med familien, det hører jo litt med til jul det..!! Hehe…
Folk har blitt så uendelig utakknemlige. Hver dag klager vi over noe, å vi blir liksom aldri helt fornøyde. Hele tiden gjelder det om å streve etter noe som er bedre en naboen, å for mange som fast reiser utenlands på ferie, handler det hele tiden om å toppe ferien fra ifjor. Før i tiden hadde folk 2 antrekk med klær, det var et til hverdags og et til fest. Det var skjelden de var rene, men tenk så deilig det var da det endelig var vasketid ? Det ble folk av de også, å den største forskjellen på nå og da var at de var takknemlige på en helt annen måte. Å hele verden raste ikke sammen om de fikk hull i den eneste buksen de hadde.. For de var aldri rådløse.
Selv om samfunnet hele tiden er i forandring, har jeg troen på at det er viktig å ta med seg litt av de gode gamle lærdommene, de som faktisk gjorde at det ble folk av oss og foreldrene våre. Jeg vet det kan være vanskelig, å jeg tar meg i det selv. Men å bruke sunt bondevett, å ikke hele tiden bry seg om å være bedre enn alle andre, å få oppleve mest hele tiden, det tror jeg vi kan komme veldig langt med
Dette ble et innlegg med litt forskjellig innhold, men jeg synes det er viktig å sette fokus på disse tingene. Nå skal jeg bare glede meg alt jeg kan til den lille kommer, å prøve så godt jeg kan å gi videre til neste generasjon det som betyr mye for meg…
Ha en fortsatt fin tirsdagskveld, og håper dette kan være litt til ettertanke! Vi skrives nok om litt
I går var den store dagen vi alle har ventet så lenge på. Vår kjære mor skulle si ja til sin Ole.
Dette innlegget vil jeg bruke til å fortelle dere om hvor mye mor har betydd for meg.
Min mor, vil jeg si er av den ytterst sjeldne rasen. Jeg har veldig mye å være takknemlig over når det gjelder henne.
Ikke bare har hun vert med på å gi meg livet, men hun har også lært meg å leve.
Mildt sagt har jeg ikke alltid vert den kjekkeste og letteste ungen å ha med å gjøre.. Å det kan umulig ha vert noen lett oppgave for mor å holde meg og mine søsken i ørene, når vi heller skulle gjøre det totalt motsatte og helst litt til, av det som var det fornuftige..
Vi er en søskenflokk på 4, og som mor de siste 10 årene har hatt ansvar for alene..
Med hennes store tålmodighet å sterke pågangsmot, har hun alltid hatt troen på oss, støttet oss, å hjulpet oss avgårde på veien. En etter en. I mine øyne er hun verdens beste mor, og forbilde. Jeg er så utrolig stolt over at hun er moren min, å vi er alle veldig glad i henne!
Jeg og mine søsken har mange flotte minner med henne, å gleder oss til mange fler i årene som kommer.
Hun har alltid vert en solstråle! Hennes smil og humør, overgår de fleste. Om folk sier jeg ligner på henne, så er det definitivt det fineste kompliment jeg kan få!
De siste årene har hun bare strålt mer og mer. Og spesielt etter at hun traff Ole. Han kom som en engel, ridende på en Harley inn i livet hennes. Å sammen har de fått oppleve utrolig mye kjekt å spennende.
Naturlig nok var vi litt skeptiske til mors nye flamme i starten.. Men når vi tenker etter, kan det ikke ha vert negativt at det som faktisk gjorde oss skeptiske, var at han var så ekstremt snill mot både henne og mot oss barna. Han er veldig flink til å ta henne med på forskjellige eventyr, å får frem alt det beste i henne! Jeg tror ikke det er feil av meg å si at Ole har vert med på å gi henne et helt nytt og fantastisk liv.
De utfyller hverandre, å passer bare helt perfekt sammen! Ikke bare er Ole god mot moren vår, han er også en veldig god far for de 4 barna sine. Dette er veldig viktig, og dessverre ikke en selvfølge for alle. Jeg og mine søsken har ikke alltid vert så heldige selv, men fikk i går den desidert beste stefaren av alle!! Å det er det vi skal bry oss om å ta vare på videre.
Vi er veldig glad i deg Ole! Å vil gjerne takke deg for at du er den du er for oss, og ikke minst for den du er for verdens beste mor, og nå din kjære kone!
Ønsker dere alt godt for fremtiden! Å måtte eventyret deres fortsette med all den magien det allerede har, å varer evig!
Brudebuketten har hun laget helt selv.
Blomstene er i forskjellige silkestoff, blonder og jutestoff. I midten av blomstene har hun brukt perler, og noen av hennes og døtrenes gamle øredobber. Alt dette gjør at buketten blir veldig personlig, og den vil alltid holde seg like vakker som på bryllupsdagen.
Hele familien Jeg beundrer virkelig mor og Ole, som til tross for å ha 8 unger til sammen, likevel klarer å stadig være ute på eventyr med oss, og også bare for seg selv Å hummøret deres er alltid på topp, å de sier heller ikke nei til å hjelpe om det skulle være noe. Jeg tror aldri jeg kommer til å ha grunn nok til å klage på noe når det gjelder unger til disse to i fremtiden..
Meg og lillesøsteren min Trine.Hun har termin 30. Oktober, å jeg 21. November. Begge venter vi på hver vår gutt!
Håper at jeg en dag blir for mine barn, en like god mor som mor har vert for meg<3
Metallica er mitt desidert favorittband, å har vert det siden jeg var 11-12 år. Glemmer aldri da jeg hørte den første sangen, som for meg var *One. Jeg åpnet opp for en helt ny sjanger, og var helt hekta fra første stund. Drømte i årevis om å dra på konsert, og når sjangsene først begynte å åpne seg, kom det alltid noe i veien… Akkurat som at jeg var dømt til å aldri få dra.
23. Mai 2012 var dagen jeg i mange år hadde ventet på skulle komme. Jeg skulle endelig få kommet meg på Metallica. Også denne gangen var jeg forberedt på at det ikke skulle bli noe av.. Reisefølget mitt trakk seg rett før, og om jeg kom opp i eksamen skulle jeg ha eksamen denne dagen..
Etter mye om og men, kjøppte en veninne billetten fra det egentlige reisefølget, og vi planla å kjøre til Oslo rett etter eksamen om det skulle skje at jeg kom opp i noe. Alle hoteller i hele byen var fullbooka, men vi fikk ringt å booka oss inn på et hostel.
Alt var klart for oss, så det gjensto bare å få vite om jeg kom opp i eksamen eller ikke. Det var utrolig nervepirrende! Tenkte som så at om jeg kom opp, skulle vi kjøre bort å rekke det akkurat.. Så vi fikk bare gjøre det beste utav det.
Til min store lettelse, kom jeg ikke opp i eksamen! Sjeleglad, og enda gladere over at jeg endelig skulle komme meg på konsert, og at turen bort ikke skulle bli så stress allikevel som den fort kunne ha blitt
Veninna mi som skulle være med fant tilfeldigvis ut, dagen før vi skulle dra at det var noen rimelige flybilletter som lå ute. Siden jeg fikk vite om det ble eksamen eller ikke 2 dager før, konsertdagen hadde vi ikke turt å tenke på å ta fly. Vi var derfor ekstremt heldige med dette, og kjøpte billettene.
Hindringer på veien..
På denne tiden bodde jeg på Finnøy i Ryfylket. Så det var et godt stykke ut til flyplassen. Det første vi møtte på var en sau som hoppet rett ut i veien, som jeg var sikkerpå vi skulle kjøre på, men det gikk akkurat.. Da vi kom til Rennfast var det selvfølgelig kolonnekjøring og tunell arbeid her.. Vi hadde ikke mer tid enn det vi måtte, så vi Begynnte å stresse litt.. Det tok veldig lang tid før følgebilen kom, å det ble mer og mer biler i køen. Jeg gikk ut å snakket med noen av de andre ventende bilistene, og det viste seg å være flere biler som skulle nå det samme flyet som oss.
Den første bilen i køen bestemte seg for å trosse skiltingen om at vi måtte vente, og bare kjørte på. Alle andre kjørte etter. Det gikk veldig seint, å tiden sto ikke stille.. Men vi kom oss gjennom tunellen og alle kjørte rett til flyplassen.
Framme ved flyplassen fant vi første ledige parkering. Vi hadde ikke tid til å lete etter langtidsparkeringen, ånvalgte derfor å kaste på automaten nærmest mulig det det kosta å stå til dagen etter…. Det skal vi nok aldri gjøre igjen, for det ble en ekstremt dyr parkering..
Vi klarte akkurat å nå fram i tide, å kom oss på flyet før det skulle dra
Konserten ble for meg ikke bare Metallica. Men jeg møtte også Pål Børge, som nå sier god morgen, og god natt til meg hver dag her i Kvitlyngveien. Det er bare helt fantastisk! Å på samme tid, så rart å tenke på at så mye måtte klaffe på en dag, for at alt dette skulle skje Tenk at jeg måtte helt til Oslo, for å møte en som til vanlig har bodd like ved hjemstedet mitt hele tiden!
Vi elsker å dra på konserter sammen, og er aldri i tvil om å pakke sekken å dra når de store rockelegendene kommer til landet. En sommer reiste vi også på Roger Waters i København. Det er en helt annen historie… Men en helt fantastisk opplevelse! Hadde ikke nølt et sekund med å fått med meg det showet hans en gang til.
– Metallica var ikke bare en barndoms drøm som gikk i oppfyllelse, det var også starten på et helt fantastisk eventyr.
I går var vi igjen på Metallica, denne gangen på Koengen i Bergen. Der sto vi sammen for 3. gang på Metallica konsert, og denne gangen med den 3. Metallica fanen i magen. Det var også Pål Børges konsert nr 3×3. Er det nå jeg kan si at alle gode ting er 3 ? Viktig at babyen får inn den riktige musikken så tidlig som mulig… Hadde også med oss en veldig god kompis av Pål Børge.
Vi bodde på Thon hotel Rosenkranz, som lå like ved. Dette var veldig deilig for meg, som da kunne ha mulighet til å gå rett hjem om jeg ikke skulle klare hele konserten.. Det gikk veldig fint å det var også muligheter for å både å sitte og stå på konsertområdet. God variasjon.
Vi pleier også alltid å booke hotell samtidig som vi bestiller billetter til konserter. Det er et veldig godt tips! For det er umulig å få tak i hotellrom rett før store konserter som dette.
(Bildene er alle tatt med mobilen, og har ikke så veldig god kvalitet)
Nok en gang leverte Metallica !! Dette er virkelig noe de kan, og publikum forguder de!
Personlig synes jeg de kunne ha droppa *Lord of summer, men alle har hver sin smak å slik er det bare. For min del liker jeg best de gode gamle Metallica sangene.
Selvom det er kjempegøy med konsert, er det alltid godt å komme seg hjem igjen. Nå venter hjemmelaget pizza, og sofakveld med Pål Børge og alle sofaputene
