For en helg! 

Uken som gikk følte jeg bare blåste vekk i løpet av sekunder. Nå sitter vi her og har allerede kommet til “neste mandag” å en ny uke er i gang før jeg fikk pusta skikkelig i den forrige.. Tiden går bare raskere å raskere, men noen uker forstår vi bare ikke helt hvor ble av. Jeg har ikke fått blogget så mye som jeg hadde tenkt, å beklager for det.

Uken som gikk var innholdsrik og spennende på mange måter. Jeg skulle egentlig starte uken med å dra på kurs med jobben mandag og tirsdag, men så ble kurset utsatt i siste liten. Aleksander skulle til farfaren sin å kose seg på mandagen, så da benyttet jeg sjansen til å ha vårrengjøring i huset da det ikke ble noe kurs. 

Søsteren min har holdt på med intensivkurs på lappen, så jeg har hjulpet litt med å passe hennes lille prins, Tristan. Å ha to små med 2 ukers mellomrom blir nesten som å smake litt på tvillingtilværelsen. Jeg tok utfordringen, å det gikk veldig fint. Ser humoren i det meste, å med en i bæresele på magen, og en i armen fikk vi til det utroligste. Når begge skulle ha mat samtidig, var det i hver sin vippestol og “klar ferdig gå” ! Veldig gøy, men all respekt til tvillingmammaene der ute! Jeg kan ikke ane hvordan de må ha det, med det mikroskopiske jeg fikk prøve ut, men jeg tror jeg ikke hadde vert like høy i hatten alltid, om jeg skulle hatt det slik hver eneste dag. Men! Alt går, å vi mennesker er programert til å tilpasse oss, om jeg kan si det på den måten.. 

På onsdagskvelden åpnet Norwegian Outlet på Ålgård å det var som forventa utrolig masse folk på åpningen. Jeg var der sammen med en veninne som bor et godt stykke fra her, å vi fikk ikke problemer med åpningen som vi hadde forberedt oss på.. Jeg tror folk i nærheten var flinke til å gå, å at det hele var godt planlagt rundt dette med parkering. Jeg dro hjem fra åningen med flere kupp i posene. Helly Hansen sailor jakke + regnbukse, Bergans ryggsekk til Aleksander og en pen genser fra Gant var noen av kjøpene mine fra kvelden. 

Når jeg sitter her å skriver virker det nesten som om jeg har glemt halvparten som skjedde i uken.. Det var mye som skjedde både ute og inne, hjemme og borte. Å den ble avslutta med kosekveld sammen med mor, mormor, en tante og søstrene mine. KJEMPEKOS! Å jeg har selvfølgelig masse bilder å vise dere av bordpynten..

Den ene søsteren min og Tristan sov over her. Og når alle hadde gått hjem og det bare var meg og søsteren igjen i stuen. Ja da begynnte skravlet enda mer, å latterkrampen var ikke å komme bort fra… Vi hadde det utrolig morsomt hele kvelden, å den ble avslutta med masse latter, snapchat spaming med alle de ulike funksjonene.. Jeg tror vi var utrolig overtrøtte begge to, å klarte nesten ikke å se på hverandre uten å le som tårene spruta etterhvert.. 

Hvordan har deres helg hvert ? Ha en god mandag folkens, slenger ut litt bilder fra bordpynt og dekorering senere 🙂

Familie er viktig. Hadde det ikke vert for familien, hadde verken du eller jeg vert her i dag. Noen har store familier, noen små. Noen holder sammen, og noen går desverre i oppløsning. Vi kan ikke velge familien vår, men vi kan velge å kjempe for å holde sammen, å stille opp for hverandre. Så lenge det er mulig.

Alle kommer vi fra en plass, men det er absolutt ikke alle som er så heldig å ha familien rundt seg alltid. Vi har vel alle mistet noen vi er veldig glad i, å desverre noen på mer tragiske måter enn andre.. Om en ikke alltid er like gode venner, er det utrolig viktig å ta vare på de gode øyeblikkene, å heller jobbe med de dårlige.

Jeg har vert i slummen å sett med mine egne øyne. Møtt barn som er født i skogen, og barn som er etterlatt til seg selv, og som med ren flaks har havnet i tryggere hender.. Jeg tror vi alle hadde hatt godt av å sett oss litt rundt i verden, å fått litt mer perspektiv på livet. For det er lett å synnes synd på et ansikt på tv, og ikke tenke så mye mer over det når reklamepausen eller tv-aksjonen er over..

Det er alltid lett å synnes synd om, å lett å ta ting som en selvfølge. Men det er mye som ikke er en selvfølge for mange.

Når jeg ser på disse små herlige øynene, ser jeg et par med overassket og nyskjerrige små øyne, som har hele verden foran seg. To små øyne som med ren flaks er født her i norge, og ikke i slummen i Brazil, ikke langt øde i Tanzania, på et fjell i Peru eller i den tykkeste slummen i Manilla.. Men faktisk på et Sykehus i Norge, og med den beste starten et barn kan få. Både i helsetilstand og med et stort nettverk av familie rundt seg. Tenk at så mange gledet seg, å allerede var glad i han før han i det hele hadde fått komt seg ut å åpnet øynene..

Ved siden av ser jeg to vakre øyne proppfulle av kjælighet for barnebarnet sitt. En stolt og glad farmor som bare vil det beste for den lille gutten.

Et fantastisk å erlig bilde, med MASSE liv!

Aleksander er veldig heldig det er den ingen tvil om. Å jeg føler meg som den heldigste moren i hele verden som har fått båret frem en så nydelig å frisk gutt.

Det er herlig å se hvor mye de koser seg sammen med gutten vår. Personlig har jeg også alltid hatt veldig tett og god kontakt med alle de 4 besteforeldrene mine, å selvom jeg skal lage mange fler sammen med de, har jeg utrolig mange gode minner som er godt lagret i livets minnebok.

Tenk at han har fire friske og unge besteforeldre selv, som nesten står i kø for å få være med den lille gutten. Tilogmed spreke oldeforeldre har han! Det er ingen tvil om at han er heldig. Å det er helt utrolig at både han og jeg er født her, og ikke et annet sted med krig og elendighet. Tenker dere noen gang over dette selv? Det gjør iallefall jeg..

Selv om jeg har sett elendighet på veldig kort avstand, å ikke kan forestille meg i det hele tatt hvordan det måtte være å enten være fødd i krig eller slum. Kan jeg iallefall være takknemlig over det fantastiske livet vi har her. Tenk at vi klager på at det regner ute, å nesten føler oss fortapt om batteriet på mobilen viser null, eller ikke har noe dekning noen timer.. At jeg kanskje kan bruke en time på å finne ut hvilke klær jeg skal ha på meg når jeg skal ut, mens noen på den andre siden av jorden har sprunget for livet i den timen, eller bruker den timen på å desperat lete etter mat til barna sine… Da blir ikke våre problemer bagateller en gang.

Vi har alle våre problemer å intriger, å jeg har jammen meg vert ute flere vinternetter for å si det slik… Men om vi tenker litt utenom boksen av og til, finner enden på tunellen, og tenker litt over hvilken verden vi faktisk lever i. Ja da hadde vi kanskje ikke så mye å klage på likevel.

På det siste bildet her sitter Aleksander på fanget til farfaren sin, å koser seg med det som jeg “tror” har blitt favorittleken hans. Uvitene om alt han har i vente her i livet, en beskymringsfri sjel, som har mange smilende personer rundt seg, hver eneste dag. Tenk å kunne spole tilbake til den tiden av og til? Da verden faktisk var en problemfri og god verden.

Når han sitter der å koser seg, må det sies at en farfar og morfars fang er noen helt spesielle fang. Der blir de store planene til, og røverhistoriene går det aldri tomt for. Han skal virkelig få lære mye om hva livet har å by på, å som foreldre flest ønsker jeg selvfølgelig kun det beste for gutten vår. Men nå i første omgang, skal han ha mange år med lek, læring og moro. Å jeg tenker at det fanget han sitter på, på det bildet, kribler etter å lære han alt mulig! For det er en kjempegod farfar som kan mye.

Aleksander vet ikke så mye enda, men jeg håper han en dag som meg, kan se tilbake på mange fantastiske år fyllt med minner og opplevelser sammen med besteforeldrene sine. Det er iallefall noe som har betydd mye for meg oppigjennom! Å som bare betyr mer og mer. 

Håper han etterhvert forstår hvor utrolig heldig han er som ble født akkurat her, og at det eneste som setter grenser for de fremtidige mulighetene hans, det er fantasien og viljestyrken. 

Du har nok helt sikkert tenkt over mye av dette selv, å gjør det kanskje ofte. Jeg synes det er viktig at vi minner oss selv på hvor fantastisk heldige vi er! Å at de problemene vi har her, de kan det faktisk gå an å gjøre noe med. I motsetning til alle de som desverre ikke har så mye håp, å ikke engang vet hva en fremtid kan være..

Takk for oppmerksomheten ! Ta vare på de rundt deg, å klikk “lagre” en ekstra gang på harddisken i hodet, for å ta ekstra godt vare på de fine øyeblikkene.

#familie #besteforeldre #foreldre #barn #lykke #fremtid #trygghet #kjærlighet

Et smilende ansikt i en strikket lue, og en sprellende liten guttekropp i den søteste buksedress er et nydelig syn. Hentesettet til Aleksander er blitt brukt utrolig mye. Det er helt nøytralt å passer sammen med alt. Sjarmøren vår har allerede rukket å bli 4 måneder, å settet er i full bruk enda.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hentesettet er fra oppskriftsheftet til Dale nr 310, baby hentesett. Boksedressen er fra Klompelompe og heter ” Tullemor – buksedress “. Like fin til gutt som til jente. Legger med bilder jeg tok for litt siden av gladgutten.

Hvert minutt sammen med denne gutten er et dyrebart og viktig minutt. Skal man virkelig være god og snill mot noen på denne jord er det barna. Et dønn erlig ansikt med øyne som KUN er fulle av godhet, tror jeg virkelig det finnes en mening med livet når jeg ser på den nydelige krabaten vår!

–> Oppskriftsheftet til det hvite settet kan lastes gratis ned HER <–

—> Følg gjerne bloggen min på facebook <—

#baby #strikk #babystrikk #klompelompe 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Folkens ! Dette må dere bare få med dere…! Far i huset skulle imponere mor i huset med nytt interiør til stuen..

Ikke vet jeg hvorfor, men knall gult har aldri vert min greie. Enten har det sammenheng i at jeg fra liten ikke syntes påske var noe særlig, eller så har det bare vert en farge jeg ikke liker så godt. Det kommer litt an på setting selvfølgelig, men akkurat knall gule påskekyllinger er helt forferdelig..

Dette elsker samboeren min selvfølgelig å bruke mot meg. Trusler om at jeg skal komme hjem til knall gule vegger er ikke få. Men når jeg vet hvor mye arbeid han synes det hadde vert å skulle gjort det, å hvor lite populært det hadde blitt er det ikke en trussel som skremmer meg.

Her en dag kom han hjem med et ekstra stort smil, å en overraskelse på ryggen. Siden jeg som oftest pleier å kjøpe rosene mine selv, ble jeg utrolig overassket og glad da han så lurt forteller at han lenge hadde villet gi meg denne gaven. Å syntes virkelig jeg fortjente en liten oppmerksomhet fra han.. 

Hendene blir tatt frem, å i den ene har han en knall gul liten dott i et rede rugende på to egg. Takknemlig som jeg er tar jeg i mot å sier tusen takk, men jeg klarer ikke å la være å bryte ut i latter samtidig som jeg trekker frem den midterste fingeren på den ene handa! Hehehe 

Litt humor i hvardagen er bare fantastisk, å noe som er veldig viktig her i huset. Luringen som han er hadde han flere planer på lur for den lille gule dotten i redet. Kanskje de samme ideene jeg ofte får når jeg får noe nytt i hus..

Da jeg senere samme kveld er hos den ene søsteren min, tikker det snapp etter snapp inn på mobilen min..

Jeg og søsteren min lo til tårene trillet, å for de som legger merke til detaljer, ser dere kanskje at han har laget “ører” på putene som denne gule dotten skulle posere i.. 

Var bare nøtt til å dele dette med dere! Føler meg virkelig hektet på interiør og dill når jeg får denne påminnelsen, Å nå vet jeg ikke om jeg skal glede meg eller grue meg enda mer til påske..! Hahaha!

Aleksander har vert så heldig å fått kjappstrikkadrakt av en av mine kjekke kollegaer. Så på snapchat her om dagen en nydelig liten drakt, å var bare nøtt til å lagre bilde! Nydeligste jeg har sett! Planen var da å spørre om mor kunne lage den, men vips så tittet den frem da noen av kollegaene mine var på besøk. Helt utrolig koselig!! Jeg bare ELSKER strikk! Spesielt til barn. Den er enda veldig stor til ham, men desto bedre er det slik at han kan vokse i den å bruke den lenger.

Min lille luring som jeg er så uendelig glad i <3 Hele 3 måneder å en uke allerede!

#baby #gutt #strikk #kjappstrikkadrakt #rumper #babystrikk #babyklær

–> Følg gjerne bloggen min på facebook, for inspirasjon og tips fra hjemmet vårt, og litt håndarbeid også ! <–

Plutselig ble hentesettet sprell levende!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har tidligere delt med dere det fine hentesettet til Aleksander, strikket av mormoren hans. Når vi skulle hjem fra sykehuset var det veldig stort, men utrolig sjarmerende. Nå er han rett over 2 måneder, å det passer helt perfekt til hans størrelse.  Vi bruker det veldig mye, å jeg synes det er dumt med fine hentesett som bare blir brukt en gang, og ellers bli liggende i skapet. Mange rammer de inn å det vil jeg også gjøre etterhvert. Da vil jeg også kunne tenke tilbake på at det ble brukt veldig mye, istedenfor å angre på at det bare ble brukt på hjemturen fra sykehuset..

Den nøytrale fargen gjør at det kan brukes sammen med mye. Her har jeg droppa buksen, og har en grå newbie-bukse til. Følte det fikk et litt gammeldags preg over seg, noe som jeg liker veldig godt, og spesielt på barne og babytøy. 

Det er bare så utrolig gøy at strikk er blitt inn igjen! Dette gjør at mange drar frem gamle kofter og strikka plagg som kanskje har ligget på loftet i mange år, for å bruke dette igjen. Noe har kanskje ligget der i 50 år, og enda lengre, å mange ser på dette som veldig verdifullt idag. Passer det ikke en selv, kan det veldig godt være barn eller barnebarn som vil bruke dette.

Personlig får jeg det best til med heklenålen, men kanskje blir jeg bitt av strikkebasillen etterhvert? Med alt det fine som finnes der ute, kan jeg godt forstå de som blir hekta.

Hva gjorde dere med hentesettet, om dere hadde et? 

Det er full rulle hos oss om dagen, å mye som skal klaffe da alt ennå er så nytt. Jeg har alltid mange planer i hodet, å mye jeg vil gjøre. Det å bare se på Aleksander da han enten er våken og aktiv eller sover, er utrolig spennende! Nå om dagen venter vi bare på det aller første skikkelige smilet! Han har hatt et på lur en liten stund, å for hver dag føler jeg at han er i ferd med å vise det fram. Etterhvert som vi kommer mer og mer inn i den nye tilværelsen, vil det bli lettere å finne tid til å ta bilder og blogge også. 

Jeg vet at å bare ha en unge ikke er noen ting i forhold til 2,3, 4, 5 osv, å det handler selvfølgelig mye om prioriteringer. Alt skal læres. Er ikke så flink til å ta meg tid til enkle hobbyer, fremfor å rydde, vaske å styre med huslige ting når jeg ikke har besøk, er ute av huset eller når Aleksander sover å jeg kanskje burde ha sovet litt selv…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er en nydelig tid, det aller beste som har skjedd meg å som jeg aldri ville vert foruten.
Mye kan man forberede seg på både på godt og på vont når det gjelder å bli foreldre, samtidig kommer man aldri i nærheten av å forestille seg hvordan det vil være å få et barn når man aldri har opplevd det før… Man blir nok heller aldri utlært uansett hvor gammel man blir og hvor mange generasjoner man opplever etter seg.. Noen passer kanskje tante/onkelungen sin en gang eller to annenhver uke og mener de har full peiling på alt når det gjelder unger og følelser rundt dette… De vil nok få seg en skikkelig overraskelse når det kommer en fersk baby i armene som de skal ha ansvar for 24 timer i døgnet.. Små ting som en aldri ville tenkt på kunne skje, og bekymringer man aldri trodde eksisterte i noens hode er bare en liten del av alt dette nye.

Er det noe jeg har lært hittil i livet, så er det at ingenting er som et glansbilde, og at ingen kan danse på roser. Jeg er veldig glad for at selv om vi gleda oss utrolig mye til å bli foreldre begge to, har vi gjennom hele svangerskapet hatt en holdning om at vi må ta alt akkurat som det kommer uansett hvordan ting blir.. Å at sjansen for at ting kan bli vanskelig er like stor for at ting kan gå lett.

Noen forteller bare de negative tingene med å få barn, og en skulle tro at det var livets undergang og det verste som hadde skjedd dem slik som de forteller. Andre forteller det som om det var en perfekt film som om barnet smilte og lo fra første stund til det flytta hjemmefra, og at alt var sukkersøtt og bare velstand.. Det er ikke til å stikke under en stol at andre er mer uheldige/heldigere en andre, å at barn selvfølgelig er som mennesker flest utrolig forskjellige. Noen er mer utfordrende å krevende enn andre og slik er det bare. Men alt i alt synes jeg en er heldig uansett når man får barn i utgangspunktet.

For noen er fødselen lett som bare det, å en kunne uten problem ha gått gjennom det samme dagen etter. For andre er det starten på et mareritt, og noe som kanskje varer i veldig mange timer eller kanskje tilogmed noen dager. Det er så utrolig individuelt fra person til person. Ingen forteller heller om tiden etter fødselen hvor du er ekstremt følsom, og at hormonene i svangerskapet kanskje ikke var noe i forhold til de første dagene etter fødselen.. 

Nå har det allerede gått en måned siden jeg lå på sykehuset med Aleksander i armene for første gang, å Pål Børge sto stoltere en aldri før ved sengen å smilte fra øre til øre. Det var virkelig starten på noe utrolig spennende, å følelser jeg aldri har vert i nærheten av å kjenne på. Selv om vi har hatt noen utfordringer til nå, har vi vert utrolig heldige. Å mye tror jeg er på grunn av holdninger å vår måte å se ting på. Begge gikk vi mot dette eventyret med tanker om å ta alt som det kom å gjøre det beste vi kunne utav hver situasjon. Uansett hvor mange dager med lite søvn, og hvor sliten kroppen har vert, kan jeg ikke forstå all den klagingen jeg ser rundt om i sosiale medier, eller hører, om de små og hjelpesløse babyene. Hadde de gjort ting for å være stygge hadde det vert en annen sak.. Men når det kun er en måte for de små å gi beskjed om at ting ikke er helt greit på, så synes jeg det blir alt for dumt at enkelte personer hele tiden skal skrive om hvor grusomt de har det med barnet sitt, å at alt bare blir verre og verre.. Hadde jeg vert et slik et barn, hadde jeg ikke likt at mine foreldre bretta ut om hvor fælt de hadde det på vegne av meg, som ikke kunne gjøre noe til eller fra… 

Nå begynner jeg å bli litt vel engasjert her, å kunne fort ha skrevet enda mer. Jeg har uansett mange år foran meg med både store og små utfordringer, å vet overhode ikke hvordan det vil bli. Men at det vil bli en drøss av nydelige og minnerike øyeblikk, det er i vertfall en ting som er sikkert. Er det noe jeg skal, så er det å nyte vert et sekund av dem. Jeg er så evig takknemlig for denne lille gutten! For det er faktisk ikke en menneskerett å få barn, å alt for mange som ikke er så heldige å få barn også.. 

Da jeg forresten tok den heftigste bleien til nå her om dagen, å det endte opp med løs mage på hele meg og stellerommet.. Da begynte jeg å le, å sa for meg selv : Jaja Marie.. Det blir nok mye verre en dette! Å det finnes jammen meg større problemer i verden..

Et veldig godt ordtak er at det lett kan gå godt. Å som jeg alltid pleier å si så går det over det som ikke går bra. Jeg gleder meg til mange mange flere måneder med Aleksander, å er ihvertfall ikke avskremt! Viss jeg skal hive meg på klage trenden å måtte si noe som har vert negativt til nå, så er det at tiden går så aaaalt for fort! Å at de som sa livet var over.. De kan umulig ha vert skikkelig i live…..

Dagene går, og jeg skulle ofte ønske at døgnet hadde enda mer timer.. 

Jeg har ikke fått blogget så mye de siste dagene, å er enda helt i startfasen av en ny og spennende tilværelse. Et ekte eventyr med magi og det hele! Idag er termindagen min her, å Aleksander er allerede 15 dager gammel. Er det ikke utrolig ? Dagene til den lille krabaten består for det meste av soving, kosing med mor og far, pupp og bleieskift. Han er veldig rolig, å de gangene vi hører noe fra han, har det selvfølgelig en helt naturlig forklaring 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den første uken av livet hans besto også av masse besøk. Mange ville hilse på og ønske velkommen til verden. Jeg elsker å stelle i stand til besøk, å ville selvfølgelig vise han frem til flest mulig! Når formen var grei så jeg ikke på dette som noe problem.. Men noen ganger vil jeg mer en kroppen, å det er ikke så lett å bremse.. Aleksander må ha mat, å hos noen kan produksjonen av melk komme senere enn hos andre.. Med mye stress kan dette gå enda senere, noe som resulterte i at vi måtte ha full besøkstopp å kun ta det helt med ro en liten stund, til alt var kommet skikkelig igang. Nå ser alt ut til å fungere som det skal, å vekten til gutten er på rett vei 🙂 

Store deler av formiddagen, og ellers når jeg bare skal være hjemme en dag, er det barselbunaden som gjelder! Den består av joggebukse og hettejakke..Og selvfølgelig disse KJEMPEHERLIGE tova tøflene som mor har laget.

Selv om Aleksander er liten og lett å ha med å gjøre nå for tiden, er det alltid masse som skal gjøres. Nå har jeg bare vert mor i 15 dager, men merker godt at livet forandrer seg mye når en får barn. Men alle de som sier at livet deres liksom stopper når en får barn, de kan i allefall snakke for seg! Her har livet såvidt begynt, å ivertfall en helt ny epoke 🙂 For oss er dette bare veldig positivt, å vi gleder oss utrolig mye til fortsettelsen av dette eventyret! Selvfølgelig vil det komme tider som ikke er like lette, men livet er ikke lett hele tiden for noen… Utfordringer kommer, og utfordringer går. Noen vanskeligere eller lettere enn andre.. Så lenge vi er positivt innstilt, å tar ting for det dem er å gjør det beste utav situasjoner, så kan vi ikke annet enn å kose oss alt vi kan, å nyte denne fine tiden 🙂

Vi sjekka ut fra sykehushotellet idag kl 12. Utrolig deilig å komme hjem, men samtidig en uvirkelig følelse. Før vi dro til sykehuset var det kun oss to i huset, men nå er vi en liten familie på 3. Det har kun gått 3 netter, men til nå har alt gått over all forventning, og Aleksander har gjort lite utav seg. En veldig rolig og snill gutt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hentesettet er strikket av min kjære mor, og Aleksanders mormor. Har lenge gått å gleda meg til at det skulle komme liv i det hente settet, å plutselig var det i bevegelse og på vei hjem. 

Gleder oss mye begge to til fortsettelsen av dette eventyret!

Fredag den 06.11.15, kl 09:04 kom den lille krabaten vi har ventet på, 15 dager før termindato.

Lille Aleksander trakk i snoren 04:45 å ga beskjed om at han var på vei ut, å vi var på sykehuset i halv 5 tiden. Alt gikk veldig raskt og fint for seg, å plutselig hadde vi en frisk og levende gutt i armene. 3280 gram og 50 cm stor. Ord kan ikke beskrive hvor enorm stor glede det var over å få sette et nytt liv til verden. 2 utrolig stolte foreldre, og en helt nydelig liten gutt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå